Mildere klima har gjort det enklere å dyrke druer i store deler av Norge. Hans-Christian Holdt har fylt hagen med Pinot Noir.
– Lurer du på om du skal prøve deg på vindruer, er det bare å sette i gang. Først når vinstokkene er rundt tjue år gamle, begynner druene å få virkelig god smak. Og innen da har klimaet sannsynligvis blitt enda mer gunstig for vindyrking, sier Hans-Christian Holdt.
Han utnytter klimaendringene til sin fordel ved å fylle hagen med vinranker, og kan høste druer av en type man vanligvis forbinder med land lenger sør.
– Det startet med at jeg på 1990-tallet kjøpte med meg noen vinplanter av typen Pinot Noir fra et hagesenter i Sveits, forteller han.
Plantene ble plassert langs den lune gavlveggen på Holdts hus på Nordstrand i Oslo.
– Jeg visste ikke om de kom til å klare seg, men det gjorde de, sier han.
Prosjektet var såpass vellykket at den lille raden med vinranker nå er blitt utvidet til et vindruefelt som dekker store deler av husets bakhage.
– Avlingen rekker til rundt 12–15 liter vin i året, forteller han.
Økt interesse
Stadig flere gjør som Holdt og dyrker druer i Norge. Formann i foreningen Norske Druedyrkere, Erik Lindås, forteller at særlig mange nye har kommet til de siste tre–fire årene.
– Foreningen ble startet i 2008. Da jeg ble med i 2013, var vi i overkant av 30 medlemmer. I dag er vi 90, altså en tredobling på sju år, forteller han.
Medlemmene dyrker vin i både innlands- og kystklima, og foreningen har medlemmer så langt nord som Nord-Trøndelag. Lindås har flere forklaringer på at folk nå satser på druedyrking.
– Klimaet i Norge har blitt mildere. I tillegg har det kommet mer hardføre druesorter som tåler det norske klimaet bedre. At mange deler sine erfaringer på nett og i sosiale medier, har nok også mye å si. Man ser hva som er mulig å få til, og blir inspirert, sier han.
Foreningen rommer både dem som dyrker druer kommersielt, og dem som kun har det som en hobby.
– Foreløpig finnes det rundt fem kommersielle vingårder i Norge, mens ti er på vei til å bli det, sier Lindås.
Med kommersiell menes de som har godkjennelse til å produsere og selge alkohol. Selv produserer og serverer Lindås musserende vin på Skudeneset Gaard i Søgne. På Vinmonopolet er det foreløpig kun én norsk vin å få kjøpt, fra Egge Gård i Lier.
– De siste tre årene har foreningen arrangert Norsk Vinskue, der vi kårer den beste norske vinen, forteller han.
I fjor deltok over 20 produsenter.
Utfordrende klima
Holdt innrømmer at det byr på visse utfordringer å dyrke vindruer i Norge, særlig siden han har valgt en sort som slett ikke regnes å være verken spesielt herdig eller enkel å lykkes med.
– Årets vår har vært katastrofal, med en mild periode etterfulgt av flere frostnetter, sier han, og viser hvordan årets nye skudd smuldrer frostskadd opp mellom fingrene hans.
Frostnetter er imidlertid ikke noe ukjent fenomen selv i de nordligere deler av Frankrike, der Pinot Noir vanligvis dyrkes, så Holdt mener det fremdeles håp for årets avling.
– Vinstokkene er så viselig innrettet at de har tre knopper liggende klare på hvert ledd. Så jeg har to sjanser til, men avlingen blir nok 1–2 uker forsinket, sier han.
Noen ukers forsinkelse kan imidlertid fort by på problemer her i nord. Druene må nemlig rekke å bli modne før høstfrosten kommer.
– Vekstsesongen i Norge er kort, så vi har ikke så mye å gå på. Ikke bare setter temperaturen begrensninger, det er også en utfordring at dagene på høsten blir stadig kortere, forteller han.
Vellagret vin
Holdt gjør flere tiltak for å gi vinstokkene så mye sol og varme som mulig. Hagen hans ligger lunt og skjermet til med hekk og lav bebyggelse på alle kanter. I tillegg legger han grus og steiner i bedene, som lagrer varmen fra sola.
– Jeg heller også litt lunkent vann på vinstokkene om kvelden for å gi litt ekstra fart på modningen, sier han.
Lite sol og varme betyr mye syre i druene, men også mye smak.
– De årene druene rekker å bli modne, blir de veldig gode.
Men selv om han har lyktes med druedyrkingen, er ikke Holdt alltid fornøyd med resultatet på vinen.
– Jeg synes ikke jeg har fått til selve vinleggingen. Så i fjor gjorde jeg en avtale med vinbonden Danilo Costamagna, som la vinen for meg. Da ble resultatet veldig bra, sier han.
Og enda bedre skal vinen bli. Kjølig klima gir nemlig druene i overkant mye syre, men denne syren brytes ned over tid.
– Jeg satser på minst ti års lagringstid, sier Holdt.
Sorter for norske forhold
Arild Syversen i Rusvik vinplanter har i over 25 år testet ut ulike druesorter for utendørsdyrking i Norge. Over 400 sorter er forkastet, men noen sorter har vist seg å trives godt her nord.
– De mest brukte sortene er Rondo til rosé og rødvin, og Solaris til hvitvin, forteller han. Begge sortene er opprinnelig tyske.
– Rondo er veldig herdig, men er sommeren dårlig, risikerer man at druene ikke rekker å bli modne. Solaris er ikke like herdig, men modner til gjengjeld tidlig og gir god vin, forteller han.
En annen sort som ifølge Syversen egner seg i Norge, er Hasansky Sladky. Druene på denne russiske sorten modner veldig tidlig, og plantene tåler vinterfrosten godt.
Noen få vindruer er gode å spise, men de fleste er ikke godt egnet til spisebruk. Og å bruke spisedruer til vinlagin gir vanligvis vin av dårlig kvalitet.
– Både aroma og sukker- og syreinnhold er annerledes i en spisedrue enn i en vindrue, sier Syversen, men nevner den russiske sorten Alioshenkin som egner seg både til vin og spising.
Vil du dyrke druer kun for å spise, anbefaler han sorten Somerset Seedless. Den har små, røde, steinfrie druer med aromatisk og søt smak.
