Mange nordmenn har et svensk, rødmalt torp på ønskelisten. Sofia Nykvist fra Stockholm viser hvor hyggelig og landlig torpet kan innredes.
Mellom 14.000 og 15.000 nordmenn eier fritidsbolig i Sverige. Rundt 4000 av fritidsboligene ligger i Värmland, rundt 5000 i Västra Götaland. Hvert år slutter enda noen hundre nordmenn seg til svenskehyttegjengen. Og det er ikke så rart: Bolig- og hytteprisene er lavere enn i Norge, og når man vel er på plass, kan man nyte godt av rimeligere priser på mat og andre forbruksvarer.
I skrivende stund har finn.no 775 boliger til salgs i Sverige – og over 70 av dem er torp. som kan oversettes til «husmannsplass» på norsk. På Sveriges største boligsalgsportal, hemnet.se, ligger enda flere torp ute. «Det röda huset med vita knutar» vekker drømmer om et landlig liv hos både nordmenn og svensker. Og vil man ikke kjøpe, er det også mye til leie.
Fra by til bygd
– Jeg flytter aldri tilbake til Stockholm, sier Sofia Nykvist (29), som har bodd på et torp utenfor Gnesta i Södermanland i 2011.
Det startet med at hun gikk på en folkehøyskole i nærheten og forelsket seg i landskapet.
– Jeg bestemte meg for at jeg skulle bo i disse traktene, og skrev til alle bøndene i området og spurte om de hadde noe å leie ut. Og jeg fikk napp! smiler Sofia.
Den landlige idyllen er komplett på torpet. Hun har høns og utedo i hagen, og tomten er omgitt av grusveier og beitemarker.
Veibeskrivelsen vi fikk, hadde ikke noe gatenummer, men lød: «fortsett på den humpete traktorveien, når dere ser en gul port er dere framme». Bak den gule grinda finner vi en inngjerdet beitemark med vakkert mosegrodde steiner. Noen sauer ligger og slapper av i skyggen under trærne, mens to nysgjerrige welsh mountain-ponnier kommer oss i møte. På en kolle ligger et rødt hus med en liten gårdsplass, omgitt av flere små uthus – det hele ligner en koselig bondegård, men i miniatyrformat. En velstelt hage fullender det sjarmerende inntrykket.
– Jeg synes det er litt som i barnebøkene «Gubben og katten» her. Sven Nordqvists tegninger i de bøkene er mitt stilforbilde, sier Sofia.
Det er tydelig at hun har sans for detaljer: Overalt i hagen og huset finnes det noe å hvile øynene på – en vase med blomster, noen gresskar, en klase rognebær, en lykta på et bord eller en benk.
Perlespont-panel
Går man gjennom de okerfargede dobbeltdørene og det lille bislaget, kommer man rett inn i husets hjerte, kjøkkenet. Det spraker trivelig i vedovnen, atmosfæren er lun, og Sofia fullender stemningen ved å tenne lys og koke kaffe.
– Kjøkkenet er nok favorittrommet mitt. Jeg er så glad i perlespont-panel, og skulle gjerne hatt det i hele huset, sier hun.
På perlesponten har hun hengt opp bilder, hyller som rommer blomsterpotter, bokser, kurver og kaffekverner, kroker med håndklær og grytelapper. Gulvet er dekket av filleryer.
– I interiørreportasjer og på Instagram er hjemmene ofte svale og minimalistiske, med en beige og grå fargeskala. Det kan være veldig fint, men det er absolutt ikke min stil, sier Sofia og peker på et hjørne av veggen, mellom et skap og en vegghylle med en gammel kanne på.
– Det hjørnet der, for eksempel, er for tomt. Der skal jeg sette opp noe på veggen, sier hun.
Omskilting
Sofia hadde i utgangspunktet tenkt å male om kjøkkenet, men bestemte seg for å droppe det.
– En tidligere beboer hadde begynt å skrape veggene, slik at flere fargelag synes, og jeg synes det er så vakkert. Det sladrer om husets historie, sier hun.
Kjøkkenet brukes gjerne til gjester, selv om stua ligger ved siden av.
– Det er så koselig å sitte her ved kjøkkenbordet. Vi har hatt noen hyggelige nyttårsaftenmiddager her, sier Sofia.
Stemningen i Sofias kjøkken varierer gjennom året, det er lett å «skilte om» etter årstid.
– Om sommeren åpner vi vinduene på vidt gap og tar inn engblomster, på høsten går innredningsdetaljene mer i rødt og brunt. Det er utrolig takknemlig å pynte til jul inne og ute her, det blir virkelig koselig. Jeg liker for eksempel å sette ut lyslykter i hele hagen.
Utedo og atelier
Huset ble bygget i 1911. Førsteetasjen er vinterisolert og har fått installert dusj, men ikke wc – her er det utedo som gjelder, året rundt. I den uisolererte andreetasjen har Sofia Nykvist atelieret sitt, og hun planlegger også å montere en vevstol der.
Da hun flyttet inn med sin daværende kjæreste i desember 2011, hadde hun aldri bodd i hus før.
– Vi fyrte opp i ovnen med rå ved, og det var fem grader i kjøkkenet om morgenen. Det var mørkt og kaldt, men jeg likte å bo her da også.
Da hadde kjøkkenet dalablå skapdører med håndtak i furu, samt en benkeplate i imitert marmor og veggplater med falske fliser bak komfyren. I dag er flisene ekte og skapene grønne.
Stilblanding
– Jeg elsker farge, form og komposisjon, og synes ulike stiler gjerne kan blandes, sier Sofia, som har instagramkontoen Tusenblommor.
Alt løsøre i kjøkkenet er kjøpt på loppis eller auksjon. Når Sofia ser seg om, kan hun bare finne én gjenstand som er kjøpt ny, nemlig vannkokeren. men selv den går i retrostil.
Å bo på landet er å leve med årstidene. På bordet i kjøkkenet står en av årets siste buketter fra hagen, med blant annet tagetes, asters, kjempeverbena og solsikker. I disse dager setter hun også inn innervinduene, som tas ut igjen hver vår.
– På vinteren henger vi tepper foran døren for å isolere, og så fyrer vi både i vedovnen og i kaminen i stua.
Sesongen for snømåking av veien opp gjennom jordet nærmet seg. Sofia ser fordeler ved det også. Hun tar gjerne et tak om morgenen, før hun pendler inn til Stockholm, der hun går på kunst- og håndverkslærerutdanning.
– Når man først har måkt og deretter fortet seg til bussen en tidlig vintermorgen, er man varm og god.
