Mens noen dyrker konspirasjonsteoriene, lar andre seg underholde av dem. Iblant er de vidløftige teoriene ganske skremmende for begge parter.

Bjørn-Henning Ødegaard og Fredrik Sjaastad Næss lager «Konspirasjonspodden». Gutta har snart laget 100 episoder av podkasten og i tillegg gitt ut boka «25 konspirasjoner å snakke om i lunsjen».

– Vi startet podkasten for rundt to og et halvt år siden. I utgangspunktet var det ingen av oss som hadde noen kjempeinteresse for konspirasjonsteorier, men vi hadde hørt at folk der ute hadde det. Etter tre episoder merket vi at det var flere enn bare våre venner som hørte på.

De oppdaget rett og slett at det var en massiv interesse for konspirasjonsteorier.

– Det dukker opp nye saker hele tiden, gjerne som tips fra våre lyttere, sier Næss.

Ødegaard og Næss er overrasket over hva folk kan få seg til å tro på.

– Det er jo spesielt med folk som går rundt og tror at jorda er flat. Som avfeier noe som er helt opplagt. Folk som på ingen måte vil la seg omvende med kjent vitenskap. Eneste løsningen er vel å sende dem ut i verdensrommet, så de kan se selv. Samtidig så vil de vel påstå at det de ser, er noe NASA har konstruert for å lure dem, sier Næss.

Ødegaard peker på at det kan være noe ubehagelig med folk som blindt tror på konspirasjonsteorier.

– Tenk på vaksiner, for eksempel, som har reddet millioner av mennesker. Når man så støter på vaksinemotstandere, da begynner det å bli litt skummelt. At folk tror jorda er flat, er ikke så skummelt.

Næss og Ødegaards favoritter:

1. Illuminati

– Det sære her er at Illuminati egentlig sto for en liberal verden. Det var en organisasjon som kjempet for saker som sosial likhet, kvinners rettigheter og ytringsfrihet, sier Ødegaard.

Illuminati ble grunnlagt i 1776 i Tyskland av juristen Adam Weishaupt. Organisasjonen kritiserte blant annet kirken, noe som var svært upopulært, og den ble forbudt i 1784 i Bayern og året senere i hele Tyskland. Weishaupt valgte så å rømme landet, og organisasjonen opphørte å eksistere noen få år senere.

– Men nå er den nærmest essensen av enhver konspirasjonsteori. Ikke minst etter bøkene til Dan Brown, sier Ødegaard.

– Det blir ikke feil å si at dette har vokst ut av proporsjoner, tilføyer Næss.

Svært mange konspirasjonsteorier har som premiss at Illuminati nå styrer hele verden. Organisasjonen får skylden for alt mellom himmel og jord, fra kapitalismen til at Napoleon tapte slaget ved Waterloo. Med svært luftige bevis.

I boken skriver Næss og Ødegaard: «Konspirasjonsteoretikere mener Illuminati lager konspirasjonsteoriene knyttet til Illuminati. En konspirasjon i konspirasjonen.»

2. Lyspærekonspirasjonen

Lyspærekonspirasjonen fortjener kanskje ikke navnet «konspirasjon», ettersom den gang på gang har vist seg å være sann. Den bygger på påstanden om at produsentene med vilje lager produktene slik at de går i stykker eller slutter å virke lenge før de hadde trengt det.

Utgangspunktet er at pærene i lyspærens barndom på 1880-tallet holdt lenger enn de gjør i dag. Faktisk var det patenter på pærer som skulle holde i 100.000 timer. I dag varer lyspærene i 1000 timer.

– Det spesielle med denne konspirasjonen er at den er sann, sier Næss.

Han forteller at det finnes en rekke dommer der det er bevist at produkter, særlig elektronikk som mobiltelefoner og printere, slutter å virke til tross for at de ikke er utslitt.

– Det har vært brukt masse ressurser på å finne ut hvor lenge en ting skal virke for at det lønner seg å lage den. Det ville vært dårlig butikk for produsenten hvis det de lagde, varte evig, sier Ødegaard.

Næss påpeker at dette kanskje kan komme opp til ny diskusjon i dag, da bevisstheten rundt miljø og forbruk er en annen enn den var for over 100 år siden.

3. Paul er død

– Dette er min favoritt, sier Næss.

Vanligvis er slike kjendis-konspirasjonsteorier spunnet rundt døde mennesker. Her der det motsatt. Det er faktisk folk som mener at Beatles-medlem Paul McCartney døde i 1966, men at manager George Martin fikset en dobbeltgjenger som tok hans plass – for at bandets enorme popularitet ikke skulle blekne.

– Det skal altså bety at Martin fant en som ikke bare lignet på McCartney, men som også viste seg å være en av historiens største låtskrivere, med låter som «Hey Jude» og Let it Be».

Næss mener at dette i utgangspunktet er en ganske uskyldig konspirasjon, samtidig som den sier noe om konspirasjonsteorier generelt: Opplagte fakta blir feid til side av en historie som er ganske på viddene. Paul McCartney turnerer tross alt fortsatt.

– Og tenk at Paul McCartney fortsatt må forholde seg til at folk ikke tror det er ham, sier Ødegaard.

4. Djatlovpasset

I den sibirske villmarken omkom ni personer under mystiske omstendigheter i 1959.

– Her er det så mye rart, sier Ødegaard.

En gruppe med vante fjellfolk ble funnet døde i nærheten av leirplassen sin. Det rare var hvordan det så ut der: Teltet var revet opp fra innsiden, noen var i undertøyet da de ble funnet et stykke unna. Fotsporene viste at de hadde gått, ikke løpt. Sporene betydde også at de ikke var tatt av skred.

– Noen ble funnet uten øyne og tunge, med indre skader uten tegn på ytre sår.

Det har aldri kommet noe svar på hva som faktisk skjedde, og saken inneholder flere elementer som gir den godt armslag for konspirasjonsteorier. Området ble stengt av det militæret i tre år etter ulykken. Etterforskningen varte bare i tre måneder. Kunne det være infralyd som gjorde dem hysteriske? Var det en yeti eller en lokal stamme som angrep? Skyldtes dramaet sjalusi? Per i dag er 75 forskjellige teorier i omløp.

5. Project Blue Book

– I USA har man brukt masse tid og penger på å etterforske UFO-er, sier Næss.

Project Blue Book ble startet i 1952, fem år etter Roswell-episoden der det ble funnet noen biter av en gjenstand som mange mener er en UFO.

Project Blue Book var en systematisk studie av uidentifiserte flygende objekter UFOer – og varte helt til 1969.

– Det som åpner for spekulasjoner, er at mange av vitenskapsmennene som var med, sa at de ikke kunne forklare hva 25 prosent av observasjonene faktisk var. Her er det rom for å si at myndighetene holdt noe skjult, sier Ødegaard.

Hvis det faktisk kom besøk fra andre galakser, ville det ifølge Ødegaard og Næss vært lurt å holde det skjult. Slik sett kan man forstå at akkurat denne konspirasjonsteorien blomstret.

– Dette var rett etter andre verdenskrig, da man var midt i en storstilt oppbygning av verden. Hvis det kom aliens til jorda da, og det ble kjent, ville det blitt fullt kaos.

 – Søker enkle løsninger på kompliserte saker

– Ofte handler konspirasjonsteorier om å skape gruppeidentitet, for eksempel rundt religion eller raseideologi, sier Asbjørn Dyrendal, professor ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap på NTNU. Han har skrevet en rekke artikler og bøker om konspirasjonsteorier.

Dyrendal sier at tilhengerne av en konspirasjonsteori ofte søker støtte hos hverandre, og at de vet at andre mener de tar feil. Drivkraften er blant annet motstand, som videre skaper en felles identitet.

– Dette kan være mennesker som ønsker å markere seg i opposisjon til samfunnet, sier Dyrendal. Folk med mistillit til systemet får denne følelsen forsterket når de er flere, og ender ifølge Dyrendal opp med enda mer utrygghet og frykt enn i utgangspunktet.

– De søker enkle løsninger på kompliserte saker. De lager seg syndebukker, og det kan ende med aggresjon, sier han.

Konspirasjonsteoriene som inneholder en kjent person, lever omtrent som sladder, ifølge Dyrendal.

– Dette er konstruksjoner rundt en eller annen berømthet, som skal være litt slående, oppsiktsvekkende. Noe som gjør teorien «viktig».

Det kan dreie seg om Michael Jackson, Elvis eller John F. Kennedy.

– Konspirasjonsteorier har en lei tendens til å ende med at man skylder på jødene. Da blir selv flatjordsteorier ikke morsomt lenger.

Dyrendal forteller at det nå forskes på hvilken effekt statsledere som Donald Trump – som sprer usannheter og har et lemfeldig forhold til fakta – har på konspirasjonsteorier og mistillit. Ifølge Dyrendal vil forskningen antakelig påvise en normalisering av konspirasjonsteorier, og mer partisk splittelse der konspirasjonsteorier brukes i forsvar for gruppeidentitet.

Definisjon av konspirasjonsteorier

En konspirasjonsteori er en forklaringsmodell som går ut på at ting som er galt i verden, skyldes at mektige grupper i hemmelighet sammensverger seg for å fremme sin egen, skjulte agenda.

Konspirasjonsteori er en nedsettende betegnelse som brukes for å signalisere at forklaringen er beheftet med logiske feil og problematisk omgang med fakta.

(Kilde: Store norske leksikon)