1918: Kunstneren John Bauer omkom i et skipsforlis på Vättern. Bauer var kjent som Sveriges fremste eventyrillustratør. Han illustrerte sin første eventyrsamling i 1903, og hans jugendinspirerte strek og frodige fantasi skulle med tiden gi liv til store deler av den svenske eventyrskatten. Fra 1907 til 1915 kom eventyrsamlingene med Bauers tegninger ut årlig og solgte i store opplag. Ennå i dag er reproduksjoner av Bauers tusser, troll og eventyrskikkelser et vanlig syn i svenske hjem. I Norge blir Bauer gjerne ansett som et svensk motstykke til Theodor Kittelsen. Bauer var en av 24 personer som mistet livet da dampskipet «Per Brahe» gikk ned i Vättern. Også hans kone, maleren Ester Ellqvist, og parets tre år gamle sønn, omkom i forlist.
1949: 34 av de 35 personene om bord mistet livet da et passasjerfly styrtet i Hurumskogen under innflyging til Fornebu. 27 av de omkomne var jødiske barn på vei til et kort ferieopphold i Norge. Blant de døde var også to jødiske sykepleiere, en norsk sosialarbeider og flyets hollandske besetning på fire. På grunn av vansker med å lokalisere det havarerte flyet nådde ikke redningsmannskapene fram til ulykkesstedet før etter to døgn. Det viste seg da at flere av barna hadde overlevd styrten, men frosset i hjel i skogen mens de ventet på redningen. Den eneste som kom levende fra ulykken var en tolv år gammel gutt. Han vendte tilbake til Hurum i 1971, 34 år gammel, for å delta i en minnestund på ulykkesstedet.
1975: Spanias diktator gjennom 36 år, general Francisco Franco, døde i Madrid. Franco hadde sittet med makten i landet siden nasjonalistene gikk seirende ut av borgerkrigen i 1939. Ofrene for hans totalitære regime er ifølge Wikipedia anslått til flere hundre tusen, hvorav en stor del var regimekritikere som forsvant sporløst. Ved overgangen til demokrati etter Francos død ble det inngått et bredt politisk forlik om å slå en strek over fortiden og forene kreftene om å bygge Spanias framtid. Den noe uvanlige avtalen, som fikk navnet glemselspakten («El pacto de olvido»), innebar blant annet at krigsforbrytelser under borgerkrigen ikke skulle etterforskes og skyld ikke fordeles. Fra begynnelsen av 2000-tallet er pakten satt på flere harde prøver. I 2012 krevde FNs høykommissær for menneskerettigheter glemselspakten opphevet, med henvisning til at den var i strid med internasjonale lover.
(©NTB)
