Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Det hendte
NTB
23 november 2020 02:00
Del på Facebook
Foto: Wikimedia Commons
Foto: Wikimedia Commons

1887: William Henry Pratt, bedre kjent som filmskuespilleren Boris Karloff, ble født i Surrey i England. Karloff huskes som et av de store navnene fra skrekkfilmens barndom. Hans noe eksotiske utseende skaffet ham tallrike biroller i Hollywood, ofte som skurk av arabisk eller indisk herkomst, og han skal ha medvirket i 80 filmer før han ble hyrt inn til å spille monsteret i James Whales «Frankenstein» i 1931. Filmen etablerte Karloffs høypannede, nifst sminkede ansikt som et ikon innen skrekkfilmsjangeren. Året etter ga Karloff også liv til den onde ypperstepresten Imhotep i «The Mummy». Karloffs register som skuespiller rakk langt ut over horrorformatet. I 1932 var han å se i Howard Hawks’ gangsterdrama «Scarface», og i 1950-årene hadde han sitt eget radioshow for barn. Totalt spilte Karloff i godt over 150 filmer i løpet av sin karriere. Han døde i 1969, 81 år gammel.

1910: Dr. Crippen ble hengt i London. Hawley Harvey Crippen var født i Michigan og praktiserte som øyelege og homøopat. En januardag i 1910 forsvant hans kone, sangerinnen Cora Turner, fra parets hjem i London. Under en ransaking av huset fant politiet Coras parterte lik nedstøpt i kjellergulvet. Kort etter ble den etterlyste Crippen gjenkjent om bord på et dampskip på vei til USA, sammen med en elskerinne forkledd som gutt. Rettssaken mot Dr. Crippen var en mediebegivenhet i Storbritannia. De uhyggelige detaljene rundt forbrytelsen, kombinert med morderens spektakulære fluktforsøk, har bidratt til å gjøre Dr. Crippen til en av de mest omtalte morderne i landets kriminalhistorie. I mange år var en voksfigur av legen utstilt i Madame Tussauds skrekkavdeling, «Chamber of Horrors».

1936: Mediemagnaten og Time-grunnleggeren Henry Luce relanserte magasinet Life. Bladet hadde eksistert siden 1883, men ble under Luce’ ledelse omskapt til et moderne ukemagasin med vekt på fotoreportasje. Gjennom de neste tiårene skulle Life dominere magasinmarkedet og sysselsette noen av klodens beste reportasjefotografer. På et tidspunkt solgte magasinet i mer enn 13,5 millioner eksemplarer ukentlig. Blant Lifes berømte scoop var Robert Capas bildereportasjer fra den allierte landgangen i Normandie 6. juni 1944. I 1960-årene begynte interessen for magasinet å dale, og i 1972 var Lifes æra som ukemagasin forbi. Life ble først videreført som månedsmagasin, og senere som bilag til aviser. I 2007 ble det avviklet som papirpublikasjon.

(©NTB)

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Annonse
KSU – Vipps – mobil

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse