1820: Den amerikanske hvalskuta «Essex» ble angrepet og senket av en spermhval i Stillehavet. «Essex» lå rundt 3700 kilometer fra kysten av Sør-Amerika da mannskapet oppdaget en kolossal hvalokse med kurs rett mot skipet. Hvalen støtte inn i skipssiden som en rambukk, før den tok fart på nytt og satte inn et støt som knuste baugen. Skipet sank etter kort tid. Mannskapet på 20 reddet seg i tre småbåter, men bare åtte av dem skulle overleve den lange reisen mot land. Det antas at minst sju besetningsmedlemmer ble spist av skipskameratene sine under ferden. Historien om «Essex’» møte med den rasende hvalen vakte internasjonal oppsikt. Den utgjorde noe av inspirasjonen til Herman Melvilles roman «Moby-Dick», utgitt i 1851.
1945: Nürnbergprosessen begynte. Rettssaken var de allierte seiersmaktenes oppgjør med 24 militære og politiske ledere i Det tredje rike, blant dem Hermann Göring, Rudolf Hess, Albert Speer, Alfred Rosenberg, Joachim von Ribbentrop, Wilhelm Keitel og Alfred Jodl. Tre av de tiltalte var ikke til stede: Martin Bormann, som var forsvunnet, Rober Ley, som hadde begått selvmord, og industrimannen Gustav Krupp, som var ansett for dement og derfor ikke kunne dømmes. Av de 21 mennene som satt på tiltalebenken, ble elleve dømt til døden. Sju fikk fengselsdommer fra ti år til livstid. Tre ble frikjent: ekskansler Franz von Papen, propagandalederen Hans Fritzsche samt næringsminister og riksbanksjef Hjalmar Schacht. Sistnevnte hadde selv sittet i konsentrasjonsleir fra 1944 for å ha kritisert naziregimet, og var rasende over å bli stilt for retten sammen med krigsforbrytere. Schacht døde i München i 1970.
1975: Spanias diktator gjennom 36 år, general Francisco Franco, døde i Madrid. Franco hadde sittet med makten i landet siden nasjonalistene gikk seirende ut av borgerkrigen i 1939. Ofrene for hans totalitære regime er ifølge Wikipedia anslått til flere hundre tusen, hvorav en stor del var regimekritikere som forsvant sporløst. Ved overgangen til demokrati etter Francos død ble det inngått et bredt politisk forlik om å slå en strek over fortiden og forene kreftene om å bygge Spanias framtid. Den noe uvanlige avtalen, som fikk navnet glemselspakten («El pacto de olvido»), innebar blant annet at krigsforbrytelser under borgerkrigen ikke skulle etterforskes og skyld ikke fordeles. Fra begynnelsen av 2000-tallet er denne amnestiloven blitt satt på flere harde prøver. I 2012 krevde FNs høykommissær for menneskerettigheter glemselspakten opphevet, med henvisning til at den var i strid med internasjonale lover.
(©NTB)
