Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Det hendte
NTB
02 januar 2019 05:55
Del på Facebook
Den flygende hollender. George Grie [GFDL (http://www.gnu.org/copyleft/fdl.html) or CC-BY-SA-3.0 (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/)], via Wikimedia Commons
Den flygende hollender. George Grie [GFDL (http://www.gnu.org/copyleft/fdl.html) or CC-BY-SA-3.0 (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/)], via Wikimedia Commons

1660: Briten Samuel Pepys skrev den andre nedtegnelsen i sine senere så berømte dagbøker. Dagen i forveien hadde han innledet sin karriere som dagbokforfatter med ordene: «Jeg takker Gud for at jeg ved utgangen av siste år var ved svært god helse, og ikke merket noe til de gamle smertene.» Pepys’ detaljerte dagbøker har vært en uvurderlig kilde til kunnskap om dagliglivet i London på 1600-tallet. De gir også førstehåndsskildringer av historiske begivenheter som pestutbruddet i 1665 og den store bybrannen i London året etter. Ikke minst gir bøkene et fascinerende innblikk i en karakter som stadig må kjempe mot sine lidderlige impulser, og som ikke sjelden taper kampen. Pepys gjør omhyggelig rede for sine kvinnelige erobringer i de ti årene dagbøkene dekker. Han sparer heller ikke på detaljene i skildringene av sitt konfliktfylte ekteskap, eller i beskrivelsene av måltider, sjalusi, brutte avholdsløfter, pengesorger og kroppslige plager.

1843: Richard Wagners opera «Den flygende hollender» hadde premiere i Dresden. Wagner hadde basert historien på forfatteren Heinrich Heines gjenfortelling av legenden om spøkelsesskipet, med kapteinen som er dømt til å flakke omkring på havene i all evighet. En del av inspirasjonen hadde Wagner imidlertid fått fra Norge. Under en stormfull sjøreise i 1839 var Wagner blitt liggende værfast på Borøya i Tvedestrandsfjorden. Her skal han ha hørt sanger som blant annet ga ham ideen til sjømannskorene i operaen, og det var også hit han la handlingen. «Reisen gjennom de norske revene virket voldsomt stimulerende på min fantasi,» skrev Wagner senere. Han bekjente også at oppholdet i Norge ga hans tolkning av legenden «en distinkt, underlig koloritt» som den ellers ikke ville ha fått.

1971: Et byderby mellom Rangers og Celtic på Ibrox Stadium i Glasgow utviklet seg til den største fotballkatastrofen i britisk historie før Hillsborough-tragedien i 1989. Kampen så lenge ut til å ende 0–0, men etter at bortelaget hadde tatt ledelsen i det 89. minutt, var tusener av skuffede Rangers-supportere i ferd med å forlate stadionanlegget. Da det plutselig lød et jubelbrøl som markerte at hjemmelaget hadde utlignet, snudde mengden og stormet opp trappene igjen. Katastrofen skjedde da massene som strømmet inn på tribunen kolliderte med tilskuere på vei ut. 66 mennesker ble trampet i hjel i kaoset som oppsto, og nærmere 200 ble skadd. Ibrox var også åstedet for en tragedie i 1902, da en tribune raste sammen under en landskamp mellom Skottland og England. 25 mennesker mistet livet i ulykken.

(©NTB)

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Annonse
KSU – Vipps – mobil

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse