Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
Steinar Melby
Det hendte
15 januar 2019 05:55
Del på Facebook
Bilder fra Gulfkrigen og fra Vietnamkrigen. Kilde: Wikimedia
Bilder fra Gulfkrigen og fra Vietnamkrigen. Kilde: Wikimedia

1970 – Biafrakrigen

Biafrakrigen, også kjent som den nigerianske borgerkrigen, som utspilte seg mellom 6. juli 1967 – 15. januar 1970 var en politisk konflikt utløst av en utbryterprovins i det sørøstlige hjørnet av Nigeria, som erklærte uavhengighet som Republikken Biafra.

Krigen ble beryktet for den sultkatastrofen som oppsto i enkelte av de krigsrammede områdene, og påstander om folkemord begått mot Igbo-stammene som hadde tilholdssted i disse områdene. I løpet av krigens varighet på to og et halvt år var det rundt 100 000 militære døde, mens det var mellom 500 000 og 2 millioner sivile i Biafra som døde av sult. I tillegg var de fryktelige erfaringene som Biafras minoriteter ble utsatt for og som i stor grad blitt oversett av biafrakrigens historiografi. De ble utsatt for en høy grad av forfølgelse, lemlestelse, urettferdighet, drap, psykologisk tortur og andre former for lidelser som ikke har blitt til det fulle undersøkt i den eksisterende litteraturen

Kilde: Wikipedia

1973 – Vietnamkrigen: Nixon annonnerer avslutning av offentlige aksjoner

Fredsforhandlingene fører frem, og den amerikanske presidenten Richard Nixon annonserer at de offensive aksjonene i Nord-Vietnam skal avsluttes.

Allerede i 1968 var det gjort forsøk med fredsforhandler i Paris, etter at amerikanerne hadde slått tilbake Tet-offensiven. Men disse forhandlingene strandet blant annet på grunn av de nordvietnamesiske kravene om full bombestans og de amerikanske kravene om nordvietnamesiske tilbaketrekking fra sør. Videre ble disse forhandlingene en sak i den amerikanske presidentvalgkampen, hvor Richard M. Nixon fryktet at om fredsforhandlingene ble vellykket, ville det styrke hans motkandidat, demokratenes Hubert H. Humphrey. Nixon overbeviste den sørvietnamesiske presidenten van Thieu at de ville få en bedre avtale med ham som president.

Slik gikk det imidlertid ikke og krigen fortsatte. Men parallelt med kampene foregikk det langdryge og vanskelige fredsforhandlinger i Paris. Forhandlingene ble ledet av Henry Kissinger fra USA og Lê Ðức Thọ fra Nord-Vietnam. Nguyen van Thieu var i utgangspunktet sterkt imot denne fredsavtalen, blant annet fordi den ikke omhandlet tilbaketrekking av de tusener av nordvietnamesiske styrker som sto i Sør-Vietnam. Han mistenkte at kommunistene ikke ville holde avtalen, men bare ønsket en tilbaketrekking av amerikanske styrker. Nixon gav Thieu både trusler og løfter. Nixon truet med at Thieus protest ville føre til "en uunngåelig og umiddelbar slutt på USAs økonomiske og militære assistanse" og at USA ville forhandle uten Sør-Vietnam. Samtidig lovet Nixon at hvis Thieu gikk med på avtalen ville USA slå tilbake mot kommunistene hvis de brøt avtalen. Løftet var tomt tatt i betraktning den amerikanske kongressens motstand mot fortsatt krig. Thieu hadde ikke noe valg og gikk derfor med på avtalen[35] . Kissinger og Thọ ble begge tildelt Nobels fredspris for 1973 etter dette arbeidet, men sistnevnte takket nei til prisen, fordi han mente at det ikke eksisterte fred i landet.

Les mer om Vietnamkrigen på Wikipedia

1991 – Gulfkrigen: Tidsfristen FN har satt for at irakiske styrker skal trekke seg ut fra Kuwait, utløper

Gulfkrigen var en FN-autorisert krig mellom Irak og en USA-ledet koalisjonsstyrke fra 34 land. Mandatet var å kaste ut irakiske styrker fra Kuwait som Irak under ledelse av Saddam Hussein hadde okkupert og annektert i august 1990. Majoriteten av koalisjonsstyrkene kom fra USA og Storbritannia. Krigen varte fra 2. august 1990 til 28. februar 1991.

Iraks invasjon av Kuwait førte til massiv internasjonal fordømmelse - og økonomiske sanksjoner ble relativt raskt iverksatt fra flere medlemmer i FNs sikkerhetsråd. I tillegg forberedte USA og Storbritannia seg på å benytte makt for å presse Irak ut. Da ikkevoldelige virkemidler ikke så ut til å hjelpe ble det stadig klarere at militære virkemidler måtte brukes. En koalisjon med USA i spissen ble derfor dannet i løpet av høsten 1990. Sovjetunionen la ikke ned veto mot dette.

Angrepet og utkastelsen av irakiske styrker begynte da den USA-ledede koalisjonen iverksatte Operation Desert Storm den 17. januar. Den massive operasjonen ble i hovedsak ført med flyvåpen og missiler - og foregikk både i Kuwait og inne på irakisk territorium. Etter få uker hadde koalisjonen vunnet en overlegen seier.

Luft- og bakkekrigen ble ført i Irak, Kuwait og grenseområdene i Saudi-Arabia. Irak sendte SCUD-missiler mot Saudi-Arabia og Israel. Det har blitt antatt at angrepet på Israel var et forsøk på å trekke Israel inn i krigen, slik at koalisjonen skulle sprekke.[1] Koalisjonen bestod av en rekke land som hadde et anspent forhold til Israel, og hvis Israel blandet seg inn fryktet mange at konflikten skulle forandre seg til et åpent oppgjør mellom Israel og araberlandene.[2][3]

Gulfkrigen ble i stor grad fremstilt som en høyteknologisk krig i mediene. Denne fremstillingen ble kritisert av flere og enkelte mente de sammenlignet den med et dataspill.

Les mer om Gulfkrigen på Wikipedia.

Annonse
Annonse

Innlogging

Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse