1974: 20 år gamle Patty Hearst, barnebarn og arving etter den amerikanske avismagnaten William Randolph Hearst, ble kidnappet fra sin leilighet i California. Tre dager senere erklærte den venstreorienterte terrororganisasjonen Symbionese Liberation Army (SLA) at de holdt Hearst som fange. Terroristene krevde at Hearst-konsernet skulle utbetale løsepenger i form av bidrag til i fattige California. Begivenhetene tok en overraskende vending 15. april samme år, da Hearst ble filmet av et overvåkingskamera mens hun deltok i et bankran i San Francisco. Det viste seg at Hearst nå hadde sluttet seg til kidnapperne og var tatt opp som medlem i SLA. Hearst ble pågrepet i september 1975 og dømt til sju års fengsel for væpnet ran, men slapp ut etter å ha sonet 22 måneder.

1976: De 12. olympiske vinterleker åpnet i Innsbruck i Østerrike. Innsbruck hadde også vært vertskap for lekene i 1964, et arrangement som hadde lidd under mangel på snø. I håp om å blidgjøre værgudene hadde den østerrikske OL-komiteen derfor valgt en snømann som maskot for lekene. Figuren fikk navnet «Schneemann» og var den første offisielle OL-maskoten i historien. Som i Sapporo fire år tidligere ble lekene i Innsbruck i stor grad dominert av Sovjetunionen og DDR. Norges tre gullmedaljer ble vunnet av Sten Stensen (5000 meter skøyter), Jan Egil Storholt (1500 meter skøyter) og Ivar Formo (50 km langrenn). Hjemmefavoritten Franz Klammer, som da sto på toppen av sin karriere, stakk av med seieren i herrens utforrenn. Sovjetunionens ishockeylag ble olympiske mestere for fjerde gang på rad.

1981: Gro Harlem Brundtland ble utnevnt til Norges første kvinnelige statsminister. Med sine 42 år var hun landets yngste statsminister til da. Som alle tidligere regjeringer var også Gros første regjering sterkt mannsdominert. Foruten statsministeren selv var Sissel Rønbeck (forbruker- og administrasjonsminister), Harriet Andreassen (kommunal- og arbeidsminister) og Kari Gjesteby (handelsminister) de eneste kvinnene blant de 17 medlemmene. Det var først da Gro kom tilbake som statsminister i 1986 at hun lanserte sin berømmelige «kvinneregjering». Med sin høye kvinneandel var Gros andre regjering en verdenssensasjon etter datidens målestokk. Ikke desto mindre var hele 10 av de 18 statsrådene menn.

(©NTB)