1783 – Spania anerkjenner USAs uavhengighet
Den amerikanske uavhengighetskrigen (1775–1783), også kjent som den amerikanske revolusjonskrigen og den amerikanske frigjøringskrigen, var en krig mellom Storbritannia og revolusjonære innen tretten britiske kolonier som erklærte sin uavhengighet som Amerikas forente stater i 1776. Krigen var kulminasjonen av den amerikanske revolusjon, en kolonial maktkamp mot politiske og økonomiske krefter i det britiske imperiet. Krigen utvidet seg etterhvert utenfor britisk Nord-Amerika. Mange indianere kjempet også på begge sider i konflikten.
I løpet av krigen brukte britene sin overlegne marine til å erobre og okkupere kystbyer, men kontrollen over landsbygda, hvor det meste av befolkningen bodde, manglet. Etter en amerikansk seier ved Saratoga i 1777, gikk Frankrike, Spania og Nederland inn i krigen mot Storbritannia. Franskmennenes involvering viste seg å være avgjørende. Fransk seier i sjøslaget ved Chesapeake, førte til at en britisk armé overgav seg i Yorktown i 1781. Parisavtalen i 1783 anerkjente USAs uavhengighet.
1952 – Hjallis, blir allroundeuropamester på skøyter i Östersund, Sverige
Hjalmar Andersen debuterte på skøyter i 1946, og ble juniormester i 1947 (juniorklassen var frem til 1960-tallet avhengig av prestasjoner, ikke alder). Han var med kun som reserve i OL i 1948, og det store gjennombruddet kom med sølvmedalje sammenlagt (bak Sverre Farstad) og verdensrekord på 10 000 m i EM 1949. For sitt rekordløp mottok han Morgenbladets gullmedalje.
«Hjallis» vant NM, EM og VM i 1950, –51 og –52, og tok gull på 1 500, 5 000 og 10 000 m i OL 1952 i Oslo. Han satte verdensrekorder på 5 000 og 10 000 m, siste gang med 16.32,6 på Hamar i forkant av OL 1952 (en rekord som ble regnet som «uslåelig» frem til 1960). Han vant over 50 seire på rad på 5 000 m.
Andersen var norsk flaggbærer under vinter-OL 1952 i Oslo.
Etter et hvileår gjorde «Hjallis» comeback i 1954, og tok sølv i EM. Han la opp som topputøver etter sin tredje OL-deltagelse i 1956, men fortsatte med aktiv idrett, spesielt roing, utover 1960-årene.
1981 – Gro Harlem Brundtland blir statsminister.
Gro Harlem Brundtland (eg. Gro Brundtland[1], født Gro Harlem 20. april 1939 i Bærum) er en norsk politiker (Ap). Hun var statsminister i tre perioder, først i 1981, så fra 1986 til 1989 og igjen fra 1990 til 1996. Hun var Norges første kvinnelige statsminister og den første kvinnelige lederen i Arbeiderpartiet fra 1981 til 1992. Som statsminister ble hun kjent som «landsmoderen».
Internasjonalt er hun særlig kjent som leder for Brundtlandkommisjonen, og som generaldirektør i Verdens helseorganisasjon fra 1998 til 2003
