Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
Steinar Melby
Det hendte
05 mai 2019 02:00
Del på Facebook
Den norske styrken på Hegra festning overgir seg til tyskerne 5. mai 1940. By Unknown Norwegian military personnel (http://www.verneplaner.no/?f=hegra&id=137123&a=3) [Public domain], via Wikimedia Commons
Den norske styrken på Hegra festning overgir seg til tyskerne 5. mai 1940. By Unknown Norwegian military personnel (http://www.verneplaner.no/?f=hegra&id=137123&a=3) [Public domain], via Wikimedia Commons

1940 – Hegra festning overgir seg som den siste enhet i kamp under 2.verdenskrig

Hegra festning ligger i bygda Hegra i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag. Opprinnelig var «Hegra festning» fellesnavn for de tre fortene Ingstadkleven, Klevplassen og Svartåsen. Ingstadkleven var det største av dem, og det var det eneste som ble bemannet og kom i kamp i 1940. Betegnelsen «Hegra festning» har etter dette festet seg ved dette fortet.

Festningen ble anlagt i perioden 1908 til 1910 med tanke på eventuelle angrep fra svensk side etter unionsoppløsningen i 1905. De to mindre fortene Kleivplassen og Svartåsen er fortsatt tilgjengelige. Kleivplassen i nordøst har fem kanonstandplasser, dekningsrom og ammunisjonsmagasiner. Svartåsen i øst har fire kanonstandplasser, skyttergrav og standplass for lyskaster. Festningen var en del av Stjør- og Værdalske befestninger som ble opprettet i 1912. Den ble lagt i reserve i 1926.

Hegra festning fikk en plass i historien i april/mai 1940 da 284 norske soldater og én kvinne, «Lotta fra Hegra», Anne Margrethe Strømsheim, under major Hans Reidar Holtermanns kommando tok den foreldede og nedlagte festningen i bruk og kjempet mot tyske okkupanter i 25 døgn. Festningen hadde sine viktigste skuddfelt rettet østøver, mot Sverige, og hadde således minimal strategisk verdi under det tyske angrepet vestfra. Festningen kunne ha bistått under en eventuell alliert innmarsj mot Stjørdal nordfra. Rekkevidden til kanonene var imidlertid for kort til beskytning av flyplassen på Værnes, som var av avgjørende strategisk betydning for tyskerne under invasjonen. Likevel påførte forsøkene på å innta festningen tyskerne store tap av mannskap og materiell, og den bandt opp tropper under felttoget i Norge.

1949 – Europarådet blir grunnlagt i London

Europarådet er en traktatfestet, mellomstatlig organisasjon med 47 hovedsakelig europeiske medlemsstater, som har tilsammen 800 millioner innbyggere. Denne organisasjonen ble opprettet den 5. mai 1949, og er dermed blant de tidligste tiltak for europeisk integrasjon som fulgte i kjølvannet av den annen verdenskrig. Haag-kongressen («Congress of Europe») avholdt ett år før er en forløper til Europarådet.[1] Europarådets organer holder til i Strasbourg (Frankrike). Organisasjonen arbeider hovedsakelig med å fremme demokrati, menneskerettigheter og rettsstatsutvikling i sine medlemsland.

Europarådet var opphavet til Den europeiske menneskerettskonvensjon, som danner grunnlaget for Den europeiske menneskerettsdomstol. Domstolens rettspraksis har vært betydningsfull for utviklingen av menneskerettighetenes stilling i Europa, og den har tjent som modell for menneskerettsdomstoler i andre deler av verden.

Europarådet vedtar både konvensjoner, anbefalinger (rekommandasjoner) og resolusjoner. Organisasjonens to offisielle språk er engelsk og fransk. Europarådets sekretariat har om lag 1 800 ansatte.

1955 – Vest-Tyskland får full selvråderett

Vest-Tyskland var en uformell betegnelse som ble brukt om Forbundsrepublikken Tyskland under den kalde krigen fra 1949 til 1990. Vest-Tyskland ble dannet i de områdene som ved slutten av andre verdenskrig var kontrollert av de vestallierte maktene, og var en liberaldemokratisk stat som fikk selvråderett og ble medlem av NATO i 1955. Betegnelsen Vest-Tyskland var svært vanlig utenfor Tyskland, men noe mindre brukt i selve Tyskland, der myndighetene foretrakk det offisielle navnet. Landet ble også ofte bare kalt Tyskland, særlig hvis det fremgikk av konteksten at det var snakk om den vestlige delen, f.eks. gjennom en kombinasjon med et bynavn som i «Hamburg, Tyskland».

Staten hadde sitt motstykke i Den tyske demokratiske republikk (DDR, «Øst-Tyskland») som var et kommunistisk diktatur dannet i den sovjetiske okkupasjonssonen og som ble medlem av Warszawa-pakten. Vest-Berlin ble i praksis regnet som del av Vest-Tyskland, men hadde en spesiell status. Vest-Tyskland ble gjenforent med Saarland i 1957 og gjenforent med territoriet til den tidligere tyske demokratiske republikk i 1990. Den uformelle betegnelsen «Vest-Tyskland» har siden bare blitt brukt som en ren geografisk betegnelse på de delene av Tyskland som tilhørte det politiske Vest-Tyskland under den kalde krigen.

Kilder: Wikipedia

 

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Annonse
KSU – Vipps – mobil

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse