1914: Skøytekongen Oscar Mathisen satte «rekordenes rekord» i Davos. Hans fantomløp på 1500 meter ble klokket inn på 2.17,4 – en rekordtid som skulle frese seg inn i hjernebarken til alle verdens skøyteinteresserte, og bli stående i 23 år. Først i januar 1937 klarte hadelendingen Michael Staksrud å tukte Mathiesens rekord med tiden 2.14,9; også det i Davos. Verdensrekorden på 1500 meter ble Mathisens lengstlevende, selv om hans rekorder på 1000 meter, 10.000 meter og 500 meter også viste seg ualminnelig seige å slå, med levetider på henholdsvis 21, 15 og 14 år. Historiens lengstlevende skøyterekord ble imidlertid ikke satt av Mathisen, men av Clas Thunberg. Finnen jaget Mathisens 2.17,4 gjennom hele sin lange skøytekarriere, uten å klare å få bukt med den. I 1930 slo han til gjengjeld nordmannens 21 år gamle rekord på 1000 meter med tiden 1.28,4. Thunberg beholdt rekorden i et kvart århundre.
1921: De første pølsevognene dukket opp i København. Ideen var hentet fra tyske byer, der oppfinnelsen av petroleumsbrenneren hadde muliggjort mobil oppvarming av fødevarer. Hele seks vogner var å se i den danske hovedstaden på åpningsdagen, da bystyrets vedtak om å tillate gatesalg av varme pølser tredde i kraft. Pølsevognene kom til å bli et kjent og kjært innslag i Københavns bybilde. Ifølge dansk Wikipedia hadde vognene sin storhetstid fra rundt 1950 til slutten av 1970-tallet, da selgerne av rødpølser for alvor begynte å merke konkurransen fra stasjonære hurtigmatrestauranter. I 2010 kunne Dansk Radio rapportere at en tredel av Københavns pølsevogner var forsvunnet på bare tre år. Mens byen hadde omkring 400 vogner i 1950, var antallet sunket til 60 i 2010.
2014: En storbrann brøt ut i tettstedet Lærdalsøyri i Sogn og Fjordane. Da brannvesenet ankom en time før midnatt var bare ett bolighus antent, men allerede få minutter senere hadde også nabohuset tatt fyr. Sterk, tørr østavind bidro til at brannen spredte seg raskt i den tette trehusbebyggelsen. Ingen menneskeliv gikk tapt i brannen, men 42 bygninger ble totalskadd. Fire av dem lå i det vernede området Gamle Lærdalsøyri. Det såkalte Synneva Eris hus, som hadde stått mer eller mindre uforandret siden det ble oppført i slutten av 1830-årene, brant ned til grunnen. Politietterforskningen av brannen ble avsluttet i slutten av april 2014, uten at brannårsaken var klarlagt. Storbrannen i Lærdal ble omtalt som den verste i regionen på 50 år.
(©NTB)
