Statsminister Erna Solberg (H) tror regjeringen har fått fullmaktene den trenger fra Stortinget, selv om kriseloven er strammet kraftig inn.

Regjeringens forslag til krisefullmaktslov, som ble lagt fram på torsdag, fikk krass kritikk av jusseksperter for å gi regjeringen alt for vide fullmakter. Loven som Stortinget samlet seg om lørdag, er kraftig strammet inn.

– Det var ikke et forsøk på statskupp, det var et forsøk på å få hverdagen til folk til å fungere. Nå tror jeg at vi har fått de hjemlene vi trenger, sa Solberg etter at Stortinget hadde stemt over loven første gang lørdag.

– Vi skal ikke ha mer fullmakter enn nødvendig eller lengre enn nødvendig, sier justisminister Monica Mæland (H).

Koronaloven gir regjeringen fullmakt til å gjøre endringer i 62 nærmere spesifiserte lover. Det er regjeringen selv som har spilt inn de 62 lovene, men verken Solberg eller Mæland kan love at de har tenkt på alt.

– Det kan være vi må komme tilbake til Stortinget med andre lover, sier Solberg.

– Grundig arbeid

Justisministeren vil ikke være med på at regjeringen hadde gitt Stortinget et dårlig forslag å jobbe med. Departementet tok utgangspunkt i en utredning om en egen beredskapshjemmel, som var ute på høring i fjor, men ikke politisk behandlet.

– Dette er et resultat av et raskt, men jeg mener også grundig arbeid. Vi har et embetsverk som er veldig dyktige og dyktige politikere som har kommet til en enighet, sier hun.

Solberg tilføyer imidlertid at de ikke ville gjort det på denne måten om det ikke var krise.

Regjeringen mener loven er nødvendig for raskt å kunne endre Nav-regelverket, slik at folk kan få utbetalt dagpenger og ytelser i tråd med krisevedtakene Stortinget har gjort den siste uka.

Men også regler for regnskapsinnlevering, generalforsamlinger, saksbehandlingsregler og pasientrettigheter kan bli endret med grunnlag i loven, ifølge Solberg og Mæland. Det kan også bestemmelser i arbeidsmiljøloven, men regjeringen understreker at partene i arbeidslivet vil bli tatt med på råd.

Loven skal bare gjelde i én måned.

– Tidsperspektivet betyr bare at Stortinget må samles flere ganger hvis det er nødvendig. I praksis tror jeg dette er helt i tråd med de behovene vi hadde, sier Erna Solberg lørdag ettermiddag.

– Vi vet ikke hva vi står overfor, om vi trenger én, tre eller seks måneder vet vi ikke. Men vi lever godt med dette. Så må vi komme tilbake til tidsperioden, sier Mæland.

Lokale bestemmelser

Justisministeren ble spurt om hun vil bruke denne fullmakten til å gripe inn overfor kommuner som har laget sine egne lokale bestemmelser i forbindelse med koronakrisen, for eksempel karanteneordninger eller innreiseforbud.

– Hvis det blir nødvendig, kan vi komme til å gjøre det, men vi er ikke der ennå. Vi leter etter andre løsninger, sier Mæland og påpeker at selv om kommunenes egne regler er laget for å beskytte egne innbyggere kan det skade arbeidsplasser og regionene.

– FHI sier at lokale regler ikke virker etter hensikten. Flere departementer jobber med hvordan vi skal håndtere dette. Jeg hadde håpet vi fikk endringer etter oppfordringen jeg gikk ut med i går. Vi forsøker å løse dette i samarbeid med kommunene.

(©NTB)