Siden avgiften ble innført i 2016 har oppdrettskommunene langs kysten hatt gode inntekter fra oppdrettsnæringen. Smøla kommune er den desidert største oppdrettskommunen i Møre og Romsdal, og er den kommunen som får mest fra havbruksfondet. Smøla har også hatt en formidabel vekst i antall ansatte i oppdrett det siste tiåret, noe som gjenspeiler seg i skatteinngang og omsetting i handel.

I disse «koronatider» er Smøla den eneste kommunen i regionen med positiv skatteinngang.  Bosettingen er også stabil på tross av større dødelighet enn antall fødte.

Smøla har så langt brukt ca 4o mill av tidligere utbetalinger for å legge til rette for nye industriområder ved Vikan Havneterminal.

Det er kommunestyret som vedtar bruk av fondene, og så langt står resten av «pengene på bok». 

Angående fremtidige avgifter tar vi det til etterretning  og fortsette med å sette av penger til gode formål og videre utvikling for lokalsamfunnet.

Einar Wikan. Foto: Steinar Melby / KSU.NO

Vi er selvfølgelig fornøyd med å få tilført midler fra Havbruksfondet. Aure er en oppdrettskommune, og pengene som vi nå får overført kommer ikke som en overraskelse. Vi visste det ville komme penger i oktober, og vi visste også sånn cirka hva vi ville få. Selv om det har vært litt vanskelig å forholde seg til hvordan fordelinga ville bli. Nå er det først i dag vi får kunngjort beløpet fra Nærings- og fiskeridepartementet, men det ser ut som om det blir 10 millioner i 2020, og cirka fem millioner neste år.

Til nå er pengene disponert i et næringsutviklingsfond, slik at midlene kan brukes til næringsutvikling. Politikerne har vært klar på at dette er penger som ikke skal gå til drift. Så regner med at det også nå blir penger som skal disponeres via det kommunale Næringsutviklingsfondet.

Litt for tidlig å si hvordan det vil slå ut med en produksjonsavgift, men det vil etter all sannsynlighet bli mer forutsigbart. Vi ønsker å være en oppdrettskommune, og vi ønsker mer aktivitet. Som vil si at vi også bruker en del midler, for å legge til rette for økt virksomhet.

Ivar Torset. Foto: Aure kommune

– Vi får nå en velfortjent belønning for å legge til rette for en av Norges viktigste næringer, nemlig havbruksnæringen. Inntektene til havbrukskommunene har de siste årene vært svært variable. Med dagens ordning vil kommunene få stabile og forutsigbare inntekter. Hvis vi ser på hver enkelt kommune, så vil tallene variere. Dette skyldes delvis kommunesammenslåinger, men også at lakseproduksjonen har flyttet seg. Endringer i den relative fordelingen mellom kommuner har uansett ikke noe med endringen som ble vedtatt på Stortinget i vår. Noen kommuner får mer, noen får mindre. Kommunesektoren vil få rundt 3,25 milliarder kroner i inntekter i år og neste år. Det er mer enn den fikk utbetalt i 2018 og 2019, sier han.

– Det ble hevdet at Aure kommune kom til å tape 13 millioner bare i 2020. Nå viser det seg at Aure anslagsvis får 15,4 millioner samlet i for 2020 og 2021. Langt i fra noe ran, men en stabil og forutsigbar inntekt som kommer som en bonus til kommunen. Men dette bør ikke bli noen sovepute. Tallenes tale er klar: Kommunene totalt sett får mer penger i år og neste år, sammenlignet med de to foregående årene. De kan dele 3,25 milliarder kroner, de får omtrent 35 millioner kroner mer å rutte med. Å sammenligne dette med et ran, er rett og slett helt absurd. Tenk deg at du vinner 116 millioner kroner i Lotto. Neste år vinner du 106 millioner kroner. Vi kjenner få som ville vært misfornøyd, eller betegnet dette som et tap, avslutter Henning Torset.