Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
Steinar Melby
Artikkel
28 september 2020 19:36
Del på Facebook
Illustrasjonsfoto av oppdrettsanlegg. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Illustrasjonsfoto av oppdrettsanlegg. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

2,25 milliarder kroner vil i høst bli utbetalt til laksekommunene. Nå kan du se hvor mye din kommune får.

– Landets oppdrettskommuner gjør en viktig jobb med å legge til rette for oppdrettsnæringen. I 2020 og 2021 vil kommunene få en rekordstor belønning for innsatsen. Nå er det klart hvordan første del av utbetalingen vil fordeles, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen.

140 kommuner og 7 fylkeskommuner kan dele 2,25 milliarder kroner. Oversikten over hvor mye hver av dem får, ble offentliggjort i dag. 

Penger fra laksesalg

Inntekter til kommunene fra oppdrettsnæringen fordeles gjennom et havbruksfond. Fondet ble opprettet for at kommunene og fylkene som legger til rette for havbruksnæringen skal få en belønning. 

Innbetaling til Havbruksfondet kommer fra tildelinger av vekst i oppdrettsnæringen. I 2018 fikk kommunene omtrent 2,8 milliarder kroner. I 2019 fikk de utbetalt omtrent 450 millioner kroner. 

Stortinget har bestemt at kommunene skal få en fast sum til fordeling i år og neste år. I år blir det utbetalt 2,25 milliarder kroner, og i 2021 blir det utbetalt 1 milliard kroner.

– Kommunesektoren vil få mer utbetalt i kroner og øre i år og til neste år, sammenlignet med perioden 2018–2019. Jeg vil derfor si at kommunene kommer svært godt ut,  sier Ingebrigtsen.

Anslag for hvor mye hver enkelt kommune får utbetalt i 2020/21 for Møre og Romsdal

Smøla desidert på topp med 50 469 445, deretter følger Molde (16 846 460) , Aure (15 402 478) og Kristiansund (14 760 708)

For 2018–2019 er utbetalingene sortert etter kommunestrukturen per 1.1.2020.  Forutsetninger for anslagene er:
1) Anslag for 2021 forutsetter lik lokalitetsstruktur som i 2020.
2)Det er forutsatt at andelen som skal fordeles basert på nye lokaliteter i siste toårsperiode, istedenfor fordeler seg jevnt basert på alle lokaliteter.

Kommune Utbetaling 2018-2018 Utbetaling 2019 Anslag 2021 - ordinær pott Anslag 2021 - pott for nye lokaliteter Anslått sum 2020+2020 Differanse 2020/21 vs 2018/18
AUKRA 7 440 620 9 558 195 2 275 761 1 972 326 13 806 281 6 365 661
AURE 16 025 589 10 663 254 2 538 870 2 200 354 15 402 478 -623 110
AVERØY 11 106 005 7 960 415 1 895 337 1 642 625 11 498 378 392 373
FJORD 8 158 114 3 110 116 740 504 641 770 4 492 389 -3 665 725
GISKE 6 495 132 3 154 546 751 082 650 938 4 556 566 -1 938 565
GJEMNES 5 451 811 3 998 720 952 076 825 133 5 775 929 324 119
HERØY 4 728 341 2 341 473 557 494 483 161 3 382 127 -1 346 214
HUSTADVIKA 5 452 475 3 998 720 952 076 825 133 5 775 929 323 455
KRISTIANSUND 18 934 498 10 218 952 2 433 084 2 108 673 14 760 708 -4 173 790
MOLDE 15 295 443 11 662 934 2 776 889 2 406 637 16 846 460 1 551 018
RAUMA 4 846 202 3 554 418 846 290 733 451 5 134 159 287 958
SANDE 118 303 1 212 945 288 796 250 290 1 752 032 1 633 729
SMØLA 53 102 532 34 940 385 8 319 139 7 209 921 50 469 445 -2 633 087
STRANDA 7 876 269 5 775 929 1 375 221 1 191 858 8 343 009 466 740
SURNADAL 605 831 444 302 105 786 91 681 641 770 35 939
TINGVOLL 6 361 220 4 665 174 1 110 756 962 655 6 738 584 377 364
ULSTEIN 1 817 492 1 332 907 317 359 275 044 1 925 310 107 818
VANYLVEN 8 481 627 6 220 232 1 481 008 1 283 540 8 984 779 503 152
VESTNES 9 967 505 6 220 232 1 481 008 1 283 540 8 984 779 -982 726
VOLDA 9 693 288 7 108 836 1 692 580 1 466 903 10 268 319 575 031
ØRSTA 9 320 469 6 835 419 1 627 481 1 410 483 9 873 383 552 914
ÅLESUND 14 983 596 8 841 615 2 105 146 1 824 460 12 771 221 -2 212 374

*For 2018–2019 er utbetalingene sortert etter kommunestrukturen per 1.1.2020.

Fylkeskommuner Utbetaling 2018-2019 Utbetaling 2020 Anslag 2021 Anslått sum 2020+2021 Differanse 2018-19 vs 2020/21
Møre og Romsdal 35 164 902 21 974 246 9 766 331 31 740 577 -3 424 325


– Det er viktig at kommuner får direkte økonomiske fordeler med å legge til rette for en viktig næring i distriktene. I tillegg ser jeg at mange kommuner bruker disse ekstrainntektene til å legge til rette for nye bedrifter, og økt verdiskaping i sine lokalsamfunn. Dette bidrar til å utvikle kystsamfunnene våre og skape nye jobber i Distrikts-Norge, sier distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland.

Ny produksjonsavgift fra 2022

Fra 2022 vil kommunene få 40 prosent av salgsinntektene fra ny kapasitet, fordelt gjennom Havbruksfondet. I tillegg vil kommunene få inntekter fra en produksjonsavgift som vil ligge på rundt 500 millioner kroner årlig. 

– Kommunene vil få mer stabile og forutsigbare inntekter. Hittil har det vært høyst varierende hvor mye kommunene har fått. Med produksjonsavgiften svarer vi opp et mangeårig ønske fra oppdrettskommunene, sier Ingebrigtsen 

Inntekter til kommuner og staten

Havbruksfondet ble opprettet i 2016. Målet med fondet er å stimulere kommunene til å legge til rette for havbruksnæringen. 

– Mer havbruk vil bidra til økt matproduksjon og ytterligere inntekter til kommunene og staten. Dette vil gi kommunene store inntekter, samtidig som vi ikke må glemme at mange av de viktigste velferdstjenestene i landet finansieres av statskassen. Alle som benytter seg av velferdstjenester i landet vårt, er tjent med at også statskassen får tilført nye inntekter, sier Ingebrigtsen.

Fakta: Inntekter til havbrukskommunene fra oppdrettsnæringen

  • For å drive oppdrett av laks og regnbueørret kreves det tillatelse. Nye tillatelser tildeles fra staten mot vederlag. Tidligere har det variert om kommunene har fått noe av inntektene, og hvor stor andel de i så fall har fått.
  • Havbruksfondet ble opprettet i 2016. -Inntektene til havbruksfondet kommer fra innbetalinger fra oppdrettsaktørene som kjøper vekst, samt fra en avgift på årlig produksjon. Tilbud på vekst er styrt av trafikklyssystemet.
  • Havbruksfondet fordeler kommunesektorens andel av inntekter fra næringen. I 2016–2019 fikk kommunesektoren 80 prosent av salgsinntektene. 
  • Stortinget har bestemt at kommunene får til fordeling en fast sum i 2020 og 2021. I 2020 blir det utbetalt 2,25 milliarder kroner, og i 2021 blir det utbetalt 1 milliard kroner.
  • Kommunene vil fra og med 2022 få 40 prosent av salgsinntektene. I tillegg vil kommunene få inntekter fra en produksjonsavgift. Avgiftssatsen er satt til 40 øre per kilo laks, og er anslått å gi kommunene inntekter på rundt 500 millioner kroner årlig.
  • Inntektene fra Havbruksfondet gir et betydelig tilskudd til kommuneøkonomien for mange oppdrettskommuner. Dette er ekstra inntekter på toppen av ordinære tilskudd og som disponeres fritt.
Du må være logget inn for å kommentere.
Debattregler   

Laster kommentar… Kommentaren blir oppdatert etter 00:00.

Bli den første til å kommentere.

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
Annonse

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 15 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDette er politikk gjennom Regjering og Storting.Det er ikkje noko Naturvernforbundet arbeider med, men vi registrerer kva rammeverk som er ...
Terje Sundsbø 16 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Geir Ole SætremyrDu svarer ikke på spørsmålet. Er det vanlig praksis i Naturvernforbundet?
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDu må adressere dette hos andre.
Terje Sundsbø 1 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Geir Ole SætremyrPå Møreaksen betaler bilistene bompenger, på jernbane betaler passasjerene billett. Mitt spørsmål gjelder fortsatt:Hvorfor behandles lokal forankring og finansiering ulikt ...
Terje Sundsbø 1 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Anne Mari SandshamnSkålaveien var ikke et fergeavløsningsprosjekt, og mottok aldri offentlig støtte. Skålavegen ble bygget som en privat vei i regi av ...
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDer er ei forskell  Møreaksen skal delfinansierast via bompengar. Jernbane via passasjernbilett.80% staleg finansiering av Møreaksen.  Vesentlig statlig bidrag til finansiering ...
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse