Finanstilsynet foreslår å senke grensen for hvor mye privatpersoner kan få i lån og vil innskrenke bankenes mulighet til å utøve skjønn i sin utlånspraksis.

Privatpersoner skal maksimalt kunne ha samlet gjeld tilsvarende 4,5 ganger årsinntekten, mot 5 ganger inntekten etter dagens regel, hvis Finanstilsynet får gjennomslag. Tilsynet har vurdert effektene av boliglånsforskriften, og sendte mandag Finansdepartementet et høringsnotat med forslag til ny utlånsforskrift. Den skal erstatte dagens boliglånsforskrift og forbrukslånsforskrift hvis den blir vedtatt.

Forskriften skal forhindre at husholdningenes gjeld blir uforsvarlig høy, og retter seg særlig inn mot såkalt sårbare husholdninger. Tilsynet poengterer at høy gjeldsgrad i husholdningene «utgjør en betydelig risiko for finansiell ustabilitet».

– Konsentrasjon av opplåning i sårbare husholdninger bidrar særlig til denne risikoen, skriver tilsynet i høringsnotatet og evalueringen av dagens boliglånsforskrift.

Tilsvarende forslag i fjor

Fleksibilitetskvoten for boliglån – som er spillerommet bankene har til å avvike fra kravene i forskriften – foreslås redusert fra 10 prosent til 5 prosent, 8 prosent i Oslo. Det foreslås ingen fleksibilitetskvote for øvrige lån.

Også for et år siden fremmet Finanstilsynet tilsvarende forslag, men fikk da intet gjennomslag hos finansminister Siv Jensen (Frp). Siden den gangen har koronakrisen rammet økonomien, rentenivået er senket til rekordlave nivåer, boligmarkedet har trosset sesongsvingningene – og Jensen har forlatt finansministerkontoret.

– Det er fare for at gjeldsgraden vil øke i årene framover og at mange husholdninger tar opp store lån, blant annet fordi rentenivået er svært lavt. Høye boligpriser gir også mange husholdninger mulighet for å ta opp ytterligere lån med pant i bolig, skriver tilsynet.

Bransjeaktører kritiske

Eiendomsmeglerforbundet og Eiendom Norge er kritiske til forslaget og synes det fungerer fint med den boliglånsskriften vi har fra før. Innstramninger i forskriften er «uklokt på grunn av koronasituasjonen og for tilgangen til boligmarkedet for folk med normale inntekter», ifølge Eiendom Norge-direktør Henning Lauridsen.

– Vi er skuffet over Finanstilsynets forslag, og etter vårt skjønn kan ikke dette forstås som annet enn et forhandlingsutspill, da det er mer eller mindre det samme som de foreslo i forrige runde, sier han.

– Kraftige innstramninger som foreslått av Finanstilsynet, vil være svært uheldig i en situasjon hvor norsk økonomi og husholdningene er avhengig av at boligmarkedet fungerer godt. Finanstilsynets forslag synes preget av et for et snevert syn på boligpris- og gjeldsmekanismer, sier administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund.

(©NTB)