Norske husholdningers aksjebeholdninger har nær doblet seg siden bunnpunktet i 2020s første kvartal. Folk har også satt mer penger i banken under pandemien.

Begrensede muligheter til forbruk og lavere renter har bidratt til å gi norske husholdninger mer penger å spare under pandemien. I kombinasjon med stor økonomisk usikkerhet har dette ført til utslag som Statistisk sentralbyrå ikke tidligere har registrert.

Det har både medført økning i bankinnskudd og svært høy samlet vekst i aksjeinvesteringer, opplyser SSB.

Ved utgangen av 2020 eide 476.000 privatpersoner børsnoterte aksjer, 91.000 flere enn året før.

Etter fallet i mars 2020 økte verdien på børsen i alle årets påfølgende måneder med unntak av september og oktober. Husholdningenes beholdning i noterte aksjer fulgte dette mønsteret. I andre kvartal 2021 var husholdningenes beholdning økt til 191,4 milliarder kroner – tilnærmet en dobling fra bunnivået året før.

Økningen i beholdningene skyldes hovedsakelig økte kurser, ifølge SSB.

Satte mer penger i banken

Tross den lave innskuddsrenta har også nordmenns bankinnskudd økt, blant annet fordi dette anses som en sikker plassering.

Årlig økning i bankinnskudd var mellom 3,9 og 5,7 prosent fra desember 2016 til februar 2020. Nedstengingen i mars 2020 medførte en ganske kraftig økning. Fra april 2020 til februar 2021 lå den årlige veksten mellom 8,1 og 10 prosent. I år to av pandemien avtok veksten, men fremdeles er årsveksten mellom 6 og 7,6 prosent.

SSB antar at veksten i bankinnskudd vil falle i takt med gjenåpningen av samfunnet, men fastslår at det er for tidlig å konkludere om endringene i norske sparevaner er midlertidige eller varige.

Rekordlav rente

Aktiviteten i norsk økonomi ble kraftig redusert fra 12. mars 2020, og over flere runder ble styringsrenten fra Norges Bank satt ned fra 1,5 prosent til 0 prosent i mai. Dette medførte blant annet at kundenes tilbudte rente på utlån og innskudd ble senket.

I juni 2021 var renten på både boliglån og ikke-bundne innskudd på sitt laveste nivå noensinne. Renta hadde sunket fra henholdsvis 3,08 prosent til 1,83 prosent, og 0,91 prosent til 0,19 prosent.

Effekten av redusert boliglånsrente var at husholdningene hadde mer av inntekten sin til disposisjon.

(©NTB)