Staten vil måtte fortsette å kalke vassdrag og innsjøer for å opprettholde villaksen og annet liv, skriver Miljødirektoratet i en ny plan for kalking.
24 elver på Sørlandet og Vestlandet skal kalkes for å redde villaks og annet liv som fortsatt er truet av forsuring. En ny overvåkingsrapport bekrefter at til tross for at sur nedbør er redusert, er mange vassdrag fortsatt påvirket av forsuring.
Nåverdien på kostnadene ved å fortsette kalking av innsjøer og vassdrag fra 2022 til og med 2026 er beregnet til 516 millioner kroner i analysen fra Miljødirektorat.
Kalking har så langt ført til at laksebestandene i 15 av 25 vassdrag er sikret.
Samtidig vurderer ekspertene i direktoratet det til at kalking totalt sett har positive virkninger for en rekke verdier som naturarv, fritidsfiske, genetiske ressurser, vannrensing, kunnskap og læring for barn og unge og mye annet.
– Resultatene fra analysen viser at kalking bidrar til en stor bredde av verdier, og at noen av disse har stor betydning for det norske samfunnet. Det er ikke identifisert noen negative virkninger av kalking i laksevassdragene, utover selve kostnadene forbundet med aktiviteten, skriver direktoratet i rapporten.
Kalking av elver og sjøer startet på 80-tallet som følge av miljøforurensning. Sur nedbør, særlig over Sør-Norge førte til endrede forutsetninger for liv mange steder og problemet ble møtt med kalking.
– Miljødirektoratet har et spesielt ansvar for å ta vare på utrydningstruede arter. For å berge villaks er det nødvendig å fortsette å kalke innsjøer og elver, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.
Hun sier at jordas evne til å holde igjen forsuring er svekket etter mange års tilførsel av nitrogen og svovelholdige stoffer fra sur nedbør, og at kalking derfor er påkrevet.
(©NTB)
