I årets jordbruksoppgjør krever bondeorganisasjonene totalt 11,5 milliarder kroner. Av dette er 2,4 milliarder kroner kompensasjon for kostnadsøkninger i år.
Kravet fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ble overlevert Landbruks- og matdepartementet onsdag formiddag.
Bondelaget omtaler dette oppgjøret som historisk – i en tid det jordbruket opplever en kostnadsvekst uten sidestykke.
– Skal bøndene fortsette å produsere mat, trenger vi et kraftig inntektsløft, sier leder Bjørn Gimming.
– Kravet uttrykker den svært alvorlige økonomiske situasjonen i landbruket. Mens behovet for egen matproduksjon har økt, står vi i fare for å redusere den i Norge. Dette kravet er det som må til for å kompensere for ekstraordinære kostnader, løfte bondens inntekt og bidra til fortsatt matsikkerhet, fortsetter han.
I fjor var kravet på 2,1 milliarder, og i 2019 var det på 1,9 milliarder kroner.
Vil ha kompensasjon nå
Bøndene krever 2,4 milliarder kroner i kompensasjon for økte kostnader i 2021 og ut 2022.
– Kostnadsveksten er uten sidestykke, sier Gimming og legger til at krigen i Ukraina har økt kostnadene ytterligere.
En del av utbetalingen bør skje gjennom en egen ordning for å kompensere for de høye gjødselkostnadene. Dette er helt nødvendig for å sikre årets matproduksjon, ifølge bondelagslederen.
– Årets forhandlinger blir krevende
Forhandlingsleder Viil Søyland i Statens forhandlingsutvalg tror årets oppgjør kommer til å bli krevende, og sier at det er uvanlig stor usikkerhet rundt tallene i år.
– Vi står i en ekstraordinær situasjon både nasjonalt og internasjonalt, og vi har to år bak oss som har vært alt annet enn normale.
Det er vanskelig å forutse hvordan kostnader og inntekter vil utvikle seg over tid, sier hun.
– Et slikt bakteppe gjør at det vil bli svært krevende forhandlinger i år. Det gjør det også ekstra viktig å gi best mulig forutsigbarhet for rammebetingelsene for norsk matproduksjon framover i tid.
Søyland omtaler kravene fra jordbruksorganisasjonene som «omfattende på pris og budsjett».
– Fra statens side vil kravets store konsekvenser for budsjett og matpriser stå sentralt sammen med hensynet til jordbrukets konkurransekraft på sikt, sier hun.
125.300 kroner per årsverk
Kravet for 2023 har en ramme på 9,16 milliarder kroner. 5,6 milliarder kroner av dette er kostnadsdekning, og resten går til inntektsøkning. Det gir en samlet inntektsvekst på 125.300 kroner per årsverk. Av dette går 100.000 kroner per årsverk til å tette gapet mellom bonden og andre yrkesgrupper.
– For å ha med oss bonden framover og trygge norsk matberedskap må vi løfte alle produksjoner, uansett størrelse og hvor i landet gården ligger. Vi styrker norsk matkornproduksjon, noe også regjeringen har gitt klare løfter om. Og vi løfter sau og ammeku særskilt for å sikre bruk av gressressursene i distriktene, sier Gimming.
Krigen i Ukraina
Krigen i Ukraina har vist sårbarheten både i verdens og Norges matberedskap, understreker bondelagslederen.
– Norsk landbruk trenger en snuoperasjon, og dette kravet representerer starten på denne snuoperasjonen. Vi må sørge for at de som er i næringen, blir med videre, og at de unge har lyst til å overta, sier han.
Blant kravene er økning av målprisen for korn for å redusere importavhengigheten, et nytt driftstilskudd for sau, nytt tilskudd til ku med kalv på beite og økte tilskudd til drift, areal, husdyr og beite.
Bondeorganisasjonene ber også om mer tilskudd til avløsning ved sykdom, ferie og fritid og til å utvide avløserordningen ved sykt barn.
Kravet omfatter også styrking av klimaarbeidet.
(©NTB)
