Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Artikkel
NTB
23 januar 2023 06:08
Del på Facebook
EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen i EU-parlamentet i forrige uke. Foto: Jean-François Badias / AP / NTB
EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen i EU-parlamentet i forrige uke. Foto: Jean-François Badias / AP / NTB
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Noen av verdens største selskaper møter økende press fra EU, som vil tvinge dem til å respektere personvern, betale skatt i Europa, fjerne hatefullt innhold og bidra til å finansiere nyhetsmedier.

Reguleringsoffensiven er blitt kalt en kamp mellom Brussel og Silicon Valley. Selskapene som EU primært har i sikte, har nettbaserte forretningsmodeller, de er i front av utviklingen av ny digital teknologi – og de er amerikanske.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

To av de viktigste er Alphabet og Meta, som eier henholdsvis Google og Facebook.

Ett av EUs siste framstøt kom i begynnelsen av januar, da irske myndigheter ila Meta en bot som tilsvarte over 4 milliarder kroner for brudd på regler for innhenting av personopplysninger. Meta lovet å anke avgjørelsen.

Her er en oversikt over noen av de viktigste «slagene» i kampen mellom EU og IT-gigantene:

Markedsmakt

De amerikanske IT-gigantene blir ofte anklaget for å ha fått altfor dominerende posisjoner og for å presse ut konkurrenter.

I fjor sommer vedtok EU-parlamentet det som kalles forordningen om digitale markeder.

Den gjør det mulig å gi enorme bøter til selskaper som misbruker sin markedsmakt. Bøtene kan utgjøre opptil 10 prosent av selskapets globale omsetning.

Samlet sett har Google så langt fått over 80 milliarder kroner i bøter av EU for misbruk av sin dominerende posisjon i markedet.

Tapte anke

EUs største anti-kartell-bot noensinne ble gitt til Google i 2018. Da fikk selskapet beskjed om å punge ut 4,3 milliarder euro for å ha misbrukt posisjonen til operativsystemet Android til å promotere Googles søkemotor.

Google anket avgjørelsen, men tapte i EU-domstolen i fjor. Boten ble imidlertid redusert til 4,1 milliarder euro, omtrent 44 milliarder kroner.

Også Meta, Apple og Microsoft er blitt bøtelagt eller gransket av EU for mulig misbruk av markedsmakt. Allerede i 2013 fikk Microsoft en bot på 561 millioner euro siden brukere av Windows 7 fikk nettleseren Internet Explorer med på lasset.

Skatt

Så langt ha EU lyktes dårligere med å få de amerikanske gigantselskapene til å betale mer skatt i EU-land.

Selskapene beskyldes for å kanalisere overskudd til europeiske land med lave skatter, som Irland og Luxembourg. Men dette er ikke nødvendigvis ulovlig eller regelstridig.

I 2016 erklærte EU-kommisjonen at Irland hadde gitt ulovlige skattefordeler til Apple, og selskapet fikk beskjed om å betale 13 milliarder euro i ekstra skatt.

Denne avgjørelsen ble omgjort av EU-domstolen, som mente det ikke fantes beviser for at selskapet hadde brutt reglene.

Annonse
Annonse

EU-kommisjonen tapte også en lignende sak som angikk Amazon. Netthandelsgiganten slapp dermed å betale 250 millioner euro i ekstra skatt til Luxembourg.

Apple og Amazon fikk i disse sakene støtte fra henholdsvis Irland og Luxembourg, som avviste at de hadde gitt selskapene spesialbehandling.

Personvern

En stor del av kritikken mot «Big Tech» dreier seg om innsamling av personopplysninger. Flere av de store «teknologiselskapene» får mye av inntektene fra målrettede annonser, som baserer seg på detaljert informasjon om brukerne.

EU forsøkte å sette rammer for denne virksomheten med personvernforordningen (GDPR) i 2018. I henhold til den må selskapene be om samtykke før de samler inn personlig informasjon.

Amazon ble ilagt 746 millioner euro i bot av Luxembourg i 2021 for brudd på reglene.

I fjor ga irske myndigheter en bot på 405 millioner euro til Instagram – som i likhet med Facebook eies av Meta. Bakgrunnen var brudd på reglene for håndtering av barns brukerdata.

Boten som Facebook fikk tidligere denne måneden, kan få store konsekvenser, ifølge personvernaktivister. De mener kjennelsen på sikt vil tvinge Meta til å gi brukerne et tydelig valg: Ønsker de, eller ønsker de ikke, at deres brukerdata brukes til markedsføring?

Hat og ytringsfrihet

Sosiale medier som Facebook og Twitter blir også kritisert for ikke å gjøre nok for å begrense desinformasjon og hatefulle ytringer.

En forordning som ble vedtatt av juli i fjor, skal etter planen tvinge selskapene til å gjøre mer for å håndtere disse problemene. Den åpner for bøter på opptil 6 prosent av selskapenes globale omsetning.

Mens EU mener selskapene må gjøre mer for å stanse hatefulle ytringer, mener andre at de tvert imot bør tillate flere typer ytringer. Aktører på den politiske høyresiden i USA hevder deres ytringsfrihet begrenses av sosiale medier som prøver å være politisk korrekte.

Nyhetsmedier

Nok en kilde til konflikt mellom store sosiale medier og land både i Europa og andre deler av verden er inntekter fra nyheter.

Google og andre plattformer beskyldes for å tjene milliarder på nyheter produsert av tradisjonelle medier, mens mediene får for lite inntekter. EU har derfor innført en ordning som gjør at mediene kan kreve kompensasjon for bruk av deres innhold.

Etter først å ha nektet, har Google og Facebook gått med på å betale medier i Frankrike for artikler som dukker opp i nettsøk.

Mange av EUs reguleringer av sosiale medier og IT-selskaper får også effekt i Norge siden vi er med i EØS. Personvernforordningen GDPR ble innlemmet i EØS-avtalen i 2018 – samme år som den trådte i kraft i EU.

(©NTB)

Annonse
Annonse

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til #614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse

Innlogging

Siste kommentarer

Terje Sundsbø 45 minutter siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrSom allerede nevnt - du selektivt tviler på konklusjonene i KS2-analysene av trinn 1 på Møreaksen, og legger isteden dine ...
Geir Ole Sætremyr 15 timer siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøKvar på tidsaksen tar eg feil? Og, når TØI gjennomførte KS2 vurderinga var SVV som premissleverandør optimistisk når der gjaldt ...
Terje Sundsbø 17 timer siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrJeg registrerer at du selektivt tviler på konklusjonene i KS2-analysene av trinn 1 på Møreaksen, og isteden legger dine egne ...
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøEg er langt frå samd i påstanden om at bompengefinansieringa er fullt ut tilbakebetalt i 2050. Enkel addisjon er at ...
Terje Sundsbø 1 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrDu bekrefter altså at KS2-rapporten viser til at bompengeperioden er slutt i 2050, og at sensitivitetsanalysene viser at analyseresultatet er ...
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøDette under forutsetning at strekninga Vik til Molde står ferdig i 2032 med oppstart av innkreving av bompengar i 2033. ...
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse