Skal det settes en grense for hvor langt unna man kan bo når man får hjelp fra hjemmetjenesten? Debatten kommer, tror Sykepleierforbundet.
Torsdag legger Helsepersonellkommisjonen fram sine anbefalinger. For et drøyt år siden fikk kommisjonen i oppdrag å se på hvor mye helsepersonell Norge vil trenge fram mot 2040. Utfordringen med å rekruttere, utdanne og beholde fagfolk innen eldreomsorgen ventes å bli et sentralt tema i rapporten.
I mandatet pekes det på at det allerede i dag er mangel på personell i deler av helse- og omsorgstjenesten, og at tjenesten derfor er avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Utfordringene framover vil bli særlig store i distriktene, heter det videre.
Store avstander er en utfordring i deler av landet, erkjenner Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund. Forbundet har ikke selv foreslått for kommisjonen at det i fremtiden skal settes en geografisk grense. Men Larsen antar det er en diskusjon som er under oppseiling.
– Bakgrunnen er nok mangel på helsepersonell, at distriktene sliter betraktelig mer med sykepleiermangel, samt statsministerens og helseministerens tale om dyrtid og prioriteringer, sier hun til NTB.
Hun beskriver hvordan hjemmesykepleiere i spredtbygde områder kan bruke mange timer i bil hver dag for å gi helsehjelp.
Planlegge for alderdom
Det blusset opp ekstra da helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) forrige uke sa at hver enkelt av oss må planlegge for alderdommen. I tillegg bør det gjøres mer for å tilpasse boliger for å motta hjemmetjenester, poengterte hun.
Larsen kan ikke bekrefte om Helsepersonellkommisjonen vil komme med konkrete anbefalinger på disse områdene.
– Det kjenner jeg ikke til, men jeg hører helseministeren dit hen at hvor du kan bo for å få helsetjenester, er en del av prioriteringsdebatten. Klart det er utfordrende når sykepleierressurser brukes på veiene og transport framfor sammen med pasient og pårørende, sier hun.
De som er 80 år eller eldre, er storbrukere av helse- og omsorgstjenester. Denne gruppen vil nesten blir tre ganger så stor innen 2060 ifølge SSB.
– Vi må gjerne planlegge bedre, men da må vi ha i mente hvordan sosial ulikhet slår ut forskjellig på nettopp muligheten til å planlegge for egen alderdom – også må vi sikre at de som allerede er gamle får et omsorgsfullt og sykepleiefaglig forsvarlig tjenestetilbud, sier Larsen.
Tror mer på oppgavedeling
Fagforbundet, som organiserer helsefagarbeidere, mener debatten framover vil handle mer om oppgavedeling.
Det er nødvendig å ta i bruk flere grupper, er budskapet fra Iren Luther. Hun leder Fagforbundets seksjon for helse og sosial og har sittet i Helsepersonellkommisjonen.
Man bør tenke nytt for å løse utfordringene som ligger i lange avstander og mye reisetid, mener hun.
– Det må kunne gå an å se på ulike typer løsninger ut fra hva man skal ha hjelp til. Da kan man organisere seg slik at i stedet for at en sykepleier og en helsefagarbeider tar hver sin tur, kan man se på om én av yrkesgruppene kan reise ut, sier Luther.
Hun beskriver det som «bare tull» at en sykepleier må reise på hjemmebesøk hvis det er snakk om å dele ut medisiner, mens en helsefagarbeider må reise ut hvis det er andre omsorgsbehov. Også helsefagarbeidere bør kunne gi eldre mennesker medisiner, såframt det er snakk om en person med en stabil medisinsk tilstand.
– Når det er såpass få sykepleiere, må de brukes til det de skal gjøre, sier Luther.
(©NTB)
