Det er fastsatt en kvote på 1.000 vågehval i årets hvalfangst, 83 flere enn i fjor, opplyser Nærings- og fiskeridepartementet.
Økningen skyldes ubrukt kvote i 2022 som er overført til 2023, opplyser fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap).
I 2022 deltok 13 fartøy i hvalfangsten. Fangsten var på 581 dyr, en liten økning fra året før.
Det finnes over 100.000 vågehval i norske farvann. Norsk hvalfangst handler om bærekraftig forvaltning, mener Skjæran.
– Skal vi nå FNs bærekraftmål, må vi spise mer mat fra havet, ikke mindre. Norsk hvalfangst er et lite, men viktig bidrag til sunn og kortreist sjømat, sier han.
- Norsk hvalfangst møter mange myter, som ikke stemmer med virkeligheten. Vågehvalbestanden er i svært god forfatning, og Norge er langt fremme når det gjelder effektive fangstmetoder og dyrevelferd. Bestanden forvaltes på en god og bærekraftig måte. Dessuten spiser hvalen betydelige mengder fisk som er mat for andre arter, blant annet mennesker. Norsk hvalfangst bidrar til balanse i de marine økosystemene, sier fiskeri- og havministeren.
Kvoten er fastsatt med utgangspunkt i beregningsmodeller utarbeidet av vitenskapskomiteen i Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC). Den gir fullgod sikkerhet for bærekraftig fangst av vågehvalbestanden.
(©NTB)
Norsk vågehvalfangst – fangst og kvote 2002 – 2022
År | Fangst | Kvote |
2022 | 581 | 917 |
2021 | 577 | 1278 |
2020 | 503 | 1278 |
2019 | 429 | 1278 |
2018 | 454 | 1278 |
2017 | 432 | 999 |
2016 | 591 | 880 |
2015 | 660 | 1286 |
2014 | 736 | 1286 |
2013 | 594 | 1286 |
2012 | 465 | 1286 |
2011 | 533 | 1286 |
2010 | 468 | 1286 |
2009 | 483 | 885 |
2008 | 535 | 1052 |
2007 | 593 | 1052 |
2006 | 545 | 1052 |
2005 | 639 | 796 |
2004 | 543 | 670 |
2003 | 647 | 711 |
2002 | 634 | 671 |