Erdogan fortsetter sitt politiske spill mellom Vesten og Russland. Likevel er et svensk Nato-medlemskap høyst i det blå.
Han har kjøpt russisk militærutstyr, samtidig som han har sendt droner til Ukraina. Han drømmer om et EU-medlemskap, men truer europeiske ledere med å åpne grensene til kontinentet på vidt gap. Han er en viktig Nato-alliert, men har stukket kjepper i hjulene for et svensk medlemskap.
Ingenting tyder på at Tyrkias president Recep Tayyip Erdogans tendens til å spille på begge sider, mingle med Russland samtidig som han lover samarbeid med Vesten, vil forandre seg med det første.
Idet en ny Erdogan-epoke begynner i Tyrkia, er mye langt fra avklart på den globale verdensscenen.
Et svart får
I forkant av søndagens presidentvalg, der Erdogan fikk støtte av 52,1 prosent av velgerne, var det knyttet stor spenning til hvorvidt han endelig ville godkjenne Sveriges Nato-søknad, som han lenge har motsatt seg.
Søknaden er viktig for vestlige styresmakter som etter invasjonen av Ukraina vil isolere Russland fra det globale verdenssamarbeidet.
Erdogan har derimot vært mindre samarbeidsvillig enn hans Nato-allierte forventet. I flere måneder har han styrt forhandlingene og nektet å innlemme svenskene i forsvarsalliansen: Han mener Sverige ikke er tøff nok mot kurdiske grupper Tyrkia anser som terrorister, og hans konservative støttespillere har med sinne sett på koranbrenningene i Stockholm.
Det var en mulighet for politisk vinning på hjemmebane og ikke minst et verdifullt forhandlingskort med Vesten. Men nå som Erdogans umiddelbare politiske framtid er sikret, tror eksperter han kan være villig til å snu. I dag er det kun Tyrkia og Ungarn som ikke har ratifisert Sveriges Nato-søknad.
Kan åpne for svensk Nato-inntreden
– Tyrkia vil sannsynligvis signalisere at de er åpne for en eller annen form for tilnærming, for eksempel ved å oppmuntre nasjonalforsamlingen til å ratifisere Sveriges tiltredelse i Nato, sier Jay Truesdale, leder for det geopolitiske konsulentselskapet Veracity Worldwide, til nyhetsbyrået AP.
Han tror imidlertid ikke at det betyr at Erdogan vil gi slipp på vennskapet med russerne, som Tyrkia er avhengig av for energi- og turismeinntekter.
– Erdogan har lyktes med å føre en utenrikspolitikk langs flere spor, noe som har gjort ham i stand til å ha et konstruktivt forhold til både Russland, Kina og land i Midtøsten, selv om det har vært til skade for Tyrkias vestlige allianser, sier Truesdale.
Ofte har denne dynamiske rollen satt Tyrkia i sentrum av store internasjonale debatter og konflikter: De har hjulpet til med å forhandle fram en kornavtale mellom Russland og Ukraina for å avverge global matmangel, blandet seg inn i Syrias borgerkrig, drevet med kontroversiell gassleting i Middelhavet, tatt imot millioner av syrere som flykter fra vold i hjemlandet, og samtidig brukt dem som en forhandlingsbrikke med Europa.
Holdningen har irritert Erdogans Nato-allierte, men samtidig har det gjort ham til en uunnværlig sjakkbrikke. Da han vant valget, var vestlige ledere raske til å gratulere ham, selv om de bekymrer seg over hans stadig mer autoritære vending.
En viktig sjakkbrikke
USAs president Joe Biden skrev på Twitter at han ser fram til å jobbe sammen med Nato-allierte Tyrkia på bilaterale spørsmål og felles globale utfordringer.
Ifølge AP har han senere ringt Erdogan for å gratulere ham, en samtale hvor Biden også tok opp noen av de politiske spørsmålene som ennå henger i lufta.
– Jeg fortalte ham at vi vil ha en avtale med Sverige, og at vi må få det gjort, sier Biden til nyhetsbyrået.
Han har også sagt at han skal snakke med Erodgan om Sverige og Nato denne uka. Det er ventet at det vil bli et viktig tema under Natos uformelle utenriksministermøte i Oslo på torsdag.
Men som et tegn på at Tyrkia også er en viktig samarbeidspartner for Vestens motstander, tilskrev Russlands president Vladimir Putin Erdogans seier til hans «uavhengige utenrikspolitikk».
Få tror at Erodgan, som lenge har ridd på flere politiske hester samtidig, vil legge fra seg salen med det første.
– Ytterligere fem år med Erdogan betyr mer av den geopolitiske balansegangen mellom Russland og Vesten, skriver stipendiat Galip Dalay ved tankesmia Chatham House.
– Tyrkia og Vesten vil ha et transaksjonelt samarbeid hvor enn Tyrkias interesser tilsier det, og det vil sette forholdet i bås, sier han.
(©NTB)
