Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Artikkel
NTB
12 januar 2024 08:40
Del på Facebook
Fiske av skrei ved Gryllefjord på utsiden av Senja i 2015. Nå skal fordelingen av norske fiskekvoter fastsettes på nytt. Foto: Cornelius Poppe / NTB
Fiske av skrei ved Gryllefjord på utsiden av Senja i 2015. Nå skal fordelingen av norske fiskekvoter fastsettes på nytt. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Fredag kommer den nye kvotemeldingen som skal ende opp i en ny fiskeripolitikk. Milliarder av kroner står på spill for norske fiskere.

– Jeg forventer at kvotemeldingen skal bidra til å skape gode, forutsigbare rammebetingelser for fiskeriflåten, og at den endelige behandlingen i Stortinget får et bredest mulig forlik, slik at vi slipper å få en kvotemelding 3.0, sier styreleder Roger Hansen i Nord Fiskarlag til NTB.

Annonse
Annonse

Fredag er fiskeriminister Cecilie Myrseth (Ap) på plass i Tromsø for å legge fram kvotemeldingen, som tar for seg organiseringen av fiskerinæringen i Norge.

Den forrige kvotemeldingen (1.0) kom under Solberg-regjeringen i 2019, og munnet ut i enkelte justeringer i ordningene.

Vil ivareta landindustrien

I Hurdalsplattformen har regjeringspartiene slått fast at de vil «sikre at fisken også i fremtiden tilhører fellesskapet, og si nei til evigvarende kvoter».

Fiskekvotene bestemmer hvilke båter som får lov å fiske, hva de får fiske, når de får fiske, hvor de får fiske og hva de må gjøre med fisken når den er tatt opp av havet.

Mye av striden står mellom dem som eier de største fartøyene, og den såkalte kystflåten med de mindre båtene.

Det handler også om regler for hvor fisken skal tas til land for å foredles.

– Jeg håper at meldingen også ivaretar landindustrien. Som kystfisker er jeg opptatt av kystflåten, og jeg er opptatt av å opprettholde en differensiert flåte, med både store og små. Jo mindre man er, jo mindre mobil er man. Da er vi avhengig av en desentralisert landindustri. Det er utrolig viktig. Det er hånd i hanske, sier Hansen i Nord Fiskarlag.

Nord Fiskarlag er en av tre underkategorier av Norges Fiskarlag, og organiserer både store og små båter fra Trøndelag og til russergrensen. Hovedtyngden ligger i den tradisjonelle kystflåten.

Fiskebåt: – Trenger stabilitet

Organisasjonen Fiskebåt organiserer den større kystflåten og den øvrige havgående flåten. Altså større båter. Administrerende direktør Audun Maråk sier at de trenger stabilitet i fordelingen av kvotene.

– Hvis regjeringen svikter her, så opptrer de ikke som ansvarlige styringspartier, sier han til NTB.

Et viktig spørsmål er hva som skjer med de såkalte strukturkvotene, når de går ut. Disse kvotene har det vært mulig å handle med og overføre fra ett fartøy til et annet.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Høyesterett slo i 2013 fast at fiskekvotene ikke varer for evig og skal gå tilbake til fellesskapet etter 20/25 år.

Snart har noen av kvotene nådd den fristen. Da kan de enten fordeles tilbake til fartøy innen samme gruppe, eller de kan for eksempel overføres fra store til mindre fartøyer. Dette splitter politikerne og fiskeriorganisasjonene.

Store verdier

Det står om store verdier. Den totale verdien på strukturkvotene er beregnet til 50 milliarder kroner i årene framover.

– Hvis regjeringen endrer på ressursfordelingen i favør av den minste flåten, så betyr det redusert lønnsomhet i næringen, redusert verdiskapning i næringen, dårligere vilkår med tanke på HMS, tap av helårsarbeidsplasser og redusert norsk tilstedeværelse lengst mot nord, sier Maråk i Fiskebåt.

Han påpeker at de større fartøyene sysselsetter halvparten av heltidsfiskerne.

– Flåten bidrar til helårsarbeidsplasser på sjø og land. Denne flåten er vår største næring lengst mot nord og gir norsk legitimitet og suverenitet.

Kystfiskarlaget: – Redd regjeringen pyser ut

Mange av de mindre båtene er organisert i Norges Kystfiskarlag, en selvstendig organisasjon utenfor Fiskarlaget. Leder Tom Vegar Kiil sier at han er spent på kvotemeldingen, men at han ikke er sikker på om det kommer veldig store forandringer.

– Jeg er redd regjeringen pyser litt ut overfor storkapitalen, sier han til NTB.

Han mener fiskeripolitikk egentlig er fordelingspolitikk og at kystsamfunnene har tapt på utviklingen de siste årene.

– Det dreier seg ikke bare om fisken, men industriarbeidsplassene langs hele kysten, sier han.

Han minner også om at de minste båtene bidrar til flere årsverk per volum fisk.

– Man kunne skapt atskillig flere arbeidsplasser om man hadde omfordelt. Det finnes mange muligheter hvis man tør, sier han.

(©NTB)

Annonse
Annonse

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
Annonse

Innlogging

Siste kommentarer

Denne bekymringen for fylkesøkonomien er berettiget. Som lokalpolitiker som har vært vara i samferdselsutvalget har jeg fulgt økonomien i fylket ...
Geir Ole Sætremyr 15 timer siden Brobygging
@Terje SundsbøFlaskehalsar som er inne er forbi Veblungsnres, Brustuglia på E136,  3 bruer på RV70, E39 Volda til Ørsta. I tillegg ...
Terje Sundsbø 16 timer siden Brobygging
@Geir Ole SætremyrEn flaskehals er en trafikkhindring. Og her er ferger utvilsomt den virkelig store flaskehalsen. Hva mener du en flaskehals er?Jeg ...
Geir Ole Sætremyr 21 timer siden Brobygging
@Terje SundsbøDu veit inderlig vel kva ein flaskehals er.Kva er ditt forslag til korleis Noreg skal nå klimamåla sine?Frank Sve fikk ...
Terje Sundsbø 22 timer siden Brobygging
@Geir Ole SætremyrDu viser til klimamål og rapporter, og til konsekvenser for framtidig veibygging. Om du mener alvor med at flaskehalser må ...
Geir Ole Sætremyr 3 dager siden Brobygging
@Terje SundsbøI ein uttale til mellom anna E39 Ålesund til Molde, eller omvendt, uttaler Transportforvaltning Midt i SVV (05.03.24) mellom anna, ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse