En godt bevart hemmelighet er at Smøla er en av landets desidert største eksportører sett i forhold til innbyggertallet. Det er selvsagt lakseoppdrett som er den store verdiskaperen.  Eksportverdien er på mer enn 4,3 milliarder kroner – det betyr 2 millioner kroner pr innbygger!

Til sammenligning kan vi opplyse at eksporten fra Oslo er ca. 9 milliarder kroner. Når vi vet at det bor mer enn 660 000 innbyggere i hovedstaden (på Smøla er det 2 160 innbyggere), kan man regne ut og sammenligne tallene. Tar vi med produksjonen av oppdrettsfisk i de andre kommunene på Nordmøre er distriktet vårt en stormakt å regne. I tillegg kommer all annen fisk. Og så har vi også aluminium-verket på Sunndalsøra. Vi har mye å være stolt av.

Oslofolk skryter uhemmet av all verdiskapning som skjer i hovedstaden, men mye av den verdiskapningen i dette landet finner vi ute i landet og ikke minst langs kysten. At hovedkontorene ligger i Oslo, betyr ikke at det er der verdiskapningen skjer.  

Smøla – et hav av muligheter 

Det var en engasjert Jim-Roger Nordly fra Leknes i Lofoten som trakk frem disse tallene i et foredrag på Smolttinget som Smølens Handelskompani arrangerte forleden. Nordly er en stor leverandør til oppdrettsnæringen på flere områder. Det er alltid befriende at folk utenfra sier det nordmøringene burde sagt så mye oftere selv.

Nordly hadde gjort hjemmeleksa før han kom til Smøla. Han hadde bl a slått opp i Store Norske leksikon som bl a skriver at Smøla har et myrareal på 38 prosent. Det nevnes ikke med et ord om hvilket enormt havområde som omkranser øya. Det blir nevnt at det er noe fiskeoppdrett, men det står også skrevet at befolkningsutviklingen er negativ. Det at befolkningen går ned står også på hjemmesiden til Smøla kommune.

Sannheten er at den negative trenden er snudd. Nå kommer godt utdannet ungdom tilbake til Smøla – og folketallet vokser igjen!  Ordfører Roger Osen var til stede på Smolttinget, og jeg regner med at han sørger for å rette opp hjemmesiden og at han bidrar til å selge inn det glade budskap.

I likhet med Nordly er jeg opptatt av å dyrke de positive sidene – og ikke de negative. Dette må både smølværinger og andre nordmøringer også gjøre. Det skjer utrolig mye positivt både på Smøla og i de andre nordmørskommunene og det må vi fortelle verden! Vi må fremsnakke hverandre og alt det positive som skjer. «Smølabonan» viser at det nytter!

Fisk for milliarder av kroner

På «lille» Smøla er det i dag 16 godkjente lokaliteter for fiskeoppdrett. 12 av dem er i drift nå. Dette betyr at det svømmer 46 780 tonn fisk i sjøen. Dette tilsvarer 60 konsesjoner – og når vi vet at det koster mer enn 100 millioner kroner bare for å få en konsesjon fra staten, forstår man at det er store verdier. Når man også regner inn alt som er investert, blir det store summer. Totalt representerer den laksen som nå står i sjøen, 72 000 tonn slaktefisk!

Nå er det på tide at folk på Nordmøre ser de enorme mulighetene vi har. Og glem ikke de tradisjonelle fiskeriene og alle andre muligheter som finnes i og rundt havet i våre farvann.

Lakseeventyret startet på Smøla

De aller fleste har fått seg fortalt at det moderne oppdrettseventyret startet på Hitra/Frøya med brødrene Grøntvedt og deres åpne notmerd i sjø. Det er riktig at Grøntvedt-brødrene var tidlig ute, men de kopierte den merda som lensmannsbetjent Ingar Holberg hadde utviklet på Smøla. Holberg startet med oppdrett av regnbueørret allerede i 1956. Han skulle bare ha visst hvilken enorm revolusjon han var med å starte. I dag må både Smøla kommune og alle smølværinger (og alle nordmøringer) være stolt over hva lensmannsbetjenten satte i gang.

Jeg regner med at kommunen oppdaterer hjemmesiden sin både med historien og med den utviklingen vi nå ser innen akvakultur på Smøla.

Ny revolusjon på gang

For min del er jeg så heldige å samarbeide med det innovative oppdrettsmiljøet rundt Smølens Handelskompani gjennom Fishfarming Innovation som har utviklet verdens første flytende betongmerd for fiskeoppdrett.  Pilotmerda «Salmone Home NO 1» er testet ut av Nekton Havbruk as på lokaliteten Gullklakken innenfor Veiholmen.  På Smolt-tinget  ble resultatene av produksjonen i denne merda dokumentert, og resultatene er meget oppløftende. Forskerne kan dokumentere at fisken som svømmer rundt i den lukkede betongmerda, har større hjerte enn fisk i åpne merder med mer stillegående vann.  I betongmerda er det en vedvarende sterk strøm som fisk opplever i elva. Det gir den bedre kondisjon og da får fisken et større hjerte.  Den spiser også bedre, og som postsmolt tåler denne fisken overgangen til åpen not i sjø langt bedre enn vanlig smolt. Det er mindre dødelighet og mindre sykdom, og produksjonstiden i havet kan reduseres med mer enn et halvt år.

På Smøla er det nå produsert er enn en million postsmolt uten at det har vært en eneste lus på fisken. Og i åpen not får denne fisken kun en lusesesong og ikke to som ellers. Bare det vil på sikt medføre at oppdretterne kan spare milliarder av kroner. 

Det betyr at vi er i ferd med å skrive ny oppdrettshistorie på Smøla. Ja, dette kan få ringvirkninger også på Averøya hvor produksjonen av de nye oppdrettsmerdene er tenkt lagt og i mange andre kommuner på Nordmøre. De merdene som vi nå skal produsere er på 3 000 kubikkmeter  – tre ganger så stor som pilotmerda. Det får vi snakke mer om senere.

På Havets Festbord etter Smolt-tinget var sunndalingen Johan Øiestad og hans kone sterkt til stede. Vi trenger ikke å gå over bekken etter vann for å skaffe strålende underholdning på arrangement her på Nordmøre.