Det ble et turbulent år for Nordmøre i 2017. Og særlig for Kristiansund. Flere viktige saker ble avklart, men fortsatt henger mye i lufta. Kan nordmøringene utnytte situasjonen? Kan nordmørskommunene greie å samarbeide bedre i 2018? Hva med sykehussaken - er den lagt død? Hva med regionspørsmålet - er det historie? Hva med KBK, Campus, oljenæringen, havets muligheter eller reiseliv - kan man ta enda et skritt i riktig retning?
La oss starte med KBK. Klubben endte til slutt på en 7.plass og sjokkerte både seg selv og omgivelsene. I et vanskelig år viste det seg at KBK ble selve limet på Nordmøre, Stadion har blitt stedet for å samle krefter. Byen har mange interne intriger, men også felles fiender og fotballen har bevist at den kan samle i flokk. Annenhver helg har rundt 4000 fått noen absurde fotballopplevelser. Om det ikke ble seier i alle hjemmekamperne, så ble stemningen på Stadion bare bedre og bedre.
I 2018 kommer det vanskelige 2.året for KBK. Skal jeg være helt edruelig, vil det nesten være umulig å gjenta bragden fra 2017. Ikke fordi mannskapet ikke er godt nok, ikke fordi trenerne eller administrasjonen ikke er gode nok. Det er ikke der det ligger. Det ligger i psykologiens irrganger. Det vil ta meg en liten bok å forklare dette, men jeg la meg forsøke med konklusjonene: 1. Alle de andre lagene tar nå KBK på alvor. 2. Ingen av spillerne har erfaringen i å være favoritter på dette nivået. 3. Det eksisterer ingen vinnerkultur.
Hele klubben er blodferske på dette nivået. Dette er de brutale fakta. Så gjenstår det å se om KBK greier å gjøre publikum til sin joker. Hvis stemningen blir som den har vært i høst, er det meste mulig. Utfordringen ligger i å takle motgang- og medgang. Det var urolig våren 2017, men vinden snudde. Nå kommer et enda tøffere år og da bør man også være mentalt forberedt. Lokalavisen bør ikke gå i samme fellen som Bergens Tidene har gjort i årevis - de er nemlig eksperter på å slakte laget når det går dårlig. Evnen til å se mulighetene - der ligger KBKs skjebne.
Sykehussaken, er den død? Den er faktisk ikke det. Jo, det blir satt i gang bygging på Hjelset, men jeg som trodde det skulle bli ro etter valget i høst, tok feil. De økonomiske bekymringene vil fortsette som en mare, helt sikkert til nøkkelen står i døra. Og kanskje enda lengre. Nå ser det ut til at sunnmøringene har kviknet til live og da skal de på andre siden av fjellet få merke et annet trykk. Fokus for Nordmøringene bør være å beholde sykehusbygningen slik at den ikke blir solgt til private. Her har Høyre og den nye stortingsrepresentanten Vetle Wang Soleim sin mulighet. Skulle sykehuset bli lagt ut på Finn.no og bli solgt, kan det lokale Høyre og FrP spare seg innkjøp av bløtkake ved kommunevalget i 2019.
Når det gjelder kommunevalget i 2019, bør det komme endringer i bystyret i Kristiansund. Mitt ønske er at partipolitikken kommer i 2.rekke og at byen får politikere som er dyktige. Representanter fra byens næringsliv må inn i bystyret. Det har alltid vært forbudt å tjene penger i Kristiansund. Men skal man få fart i denne oljebyen, må man også tillate at representanter fra næringslivet får et ord med i laget. Den nye næringen, selve fremtiden, er havbruk. Hvis vi har politikere som nesten er helt uten erfaring fra denne viktige delen av et samfunn, da vil også konsekvensene bli deretter. Det er usmart å droppe lokale representanter fordi f.eks Arbeiderpartiet eller Høyre fra sentralt hold dummer seg ut. Her må man for enhver pris tenke lokalt, mener jeg.
Nordmøre mot Trøndelag? Dette er fortsatt et brennbart tema! Mens resten av Norge har blitt delt inn 10 store regioner, er Møre og Romsdal fortsatt Møre og Romsdal. Dette vil ikke vare evig. Man må derfor være på alerten og følge med i timen. Hver dag. Det er store økonomiske interesser som avgjør Møre og Romsdals fremtid. Da Jan Erik Larsen gikk i strupen på Kjell Neergaard for et par år siden og forlangte at Nordmøre nå måtte komme seg nordover, var det mange som støttet Larsen. Hvor er det blitt av Larsen i denne debatten? Er det slik at ditt konsulentfirmaet har fått økonomiske oppdrag fra Romsdalen som gjør at du har skiftet side, Larsen? Da du ville at Nordmøre skulle slå seg sammen med Trøndelag, ble du da betalt for å ha en slik mening? Det hadde vært fint om Jan Erik Larsen avklarte disse spørsmålene.
Det er ikke helt håpløst på Nordmøre. Dog må man gjøre noe ut av de sakene som er viktige. Det er ikke nok å heie på KBK, man må også forenes på andre områder. Campus kommer riktignok 50 år for sent, men det kommer! Oljenæringen blomstrer litt igjen! Havbruk og fisken har fått sin renesanse på Nordmøre! Og så til slutt - turistnæringen. Her ligger det en sovende kjempe. Atlanterhavsveien er nesten for unik til å være sann. Hvem ser mulighetene?
Til slutt vil jeg nevne hvor viktig det er å støtte lokalt næringsliv. Et par representanter kan være Sparebank 1 og Slatlem. Førstnevnte er helt unik i denne sammenheng. De støtter lokale foreninger med rundt 12 millioner i året. Det er fenomenalt. Jeg vet ikke om Fokus Bank eller Nordea har økt sine markedsbudsjetter de siste årene, men da undertengede var på sponsorjakt for Volleyballklubben for noen år siden, var budsjettene 30 000 kroner i Nordea og i Fokus var det 25.000. Det er nesten helt sprøtt at så store banker hadde så små markedsbudsjetter. Det burde ikke vært lov. Hos Fokus fikk vi ikke noe, hos Nordea fikk vi 4000, mens Sparebank 1 ga 100 000 kroner i året, i flere år. Når det er så stor forskjell bør også folket sette pris på det. Slatlem har vært en unik sponsor for KBK. De støtter også organisasjoner og lag innen både kultur og idrett. En utrolig positiv lokal bedrift. Alle kan ikke kjøpe bil hos Slatlem, men man skal lete lenge etter en mer velvillig lokal supporter.
