Meldingen om at Nordmørskafeen i Kristiansund stanser driften etter 66 år, slo ned som en bombe 5. oktober. Nok en viktig kulturinstitusjon er borte. Nordmørskafeen har for mange vært et samlingspunkt helt siden 1952. Dette var et viktig treffsted – ikke minst i forholdet by og land.
Nordmørskafeen var også et viktig sted for nordmørsk matkultur. Her fikk man hverdagsmat av beste kvalitet.
Nå er grytene kalde
For Roar Gimnes (som er tredje generasjons eier) og hans familie er selvsagt dette et sorgens kapitel. Men år for år har omsetningen gått ned. Til slutt var egenkapitalen tapt og da var konkursen i driftsselskapet et faktum. Dette er selvsagt også et stort tap for alle som jobbet på kafeen – og det er stort tap for alle stamgjestene. Dem var det mange av, men det var ikke mange nok.
Vi må bruke lokale bedrifter
Dette er nok et eksempel på hva som skjer når nordmøringene ikke bruker sine lokalt forankrede bedrifter. Vi er ikke flere enn at vi må hegne om det vi har. Etter enhver konkurs eller nedlegging av en lokal institusjonsbedrift er det mange som kommenterer på sosiale medier. Hadde alle lagt inn et besøk. Kjøpt en middag eller kjøpt det man trenger i den lokale butikken, kunne vi fortsatt hatt et mangfold av lokaleide forretninger.
Selvsagt er det viktig at de som driver lokale virksomheter også tilpasser seg nye tider. Det må man gjøre om forretningen skal overleve.
Nå er selvsagt konkurransen brutal, og det er ikke bare enkelt å konkurrere med landsomfattende kjeder og andre billigbutikker. Men dersom alle tenker på at alt skal være så billig som mulig, ja, da er snart alle lokalt eide butikker historie. For Kristiansund og Nordmøre og for vår kultur er det i tilfelle en tragedie.
Nye muligheter kommer
Omleggingen av trafikkmønsteret har selvsagt påvirket driften ved Nordmørskafeen. Den gang ferjene gikk inn på havna, var det naturlig at mange som kom reisende fra nabokommunene brukte Nordmørskafeen som venterom. Her fikk man god mat, og man hadde en aldeles nydelig utsikt over havna. Utsikten er ubetalelig.
Håpet nå er at noen kan føre den tradisjonsrike virksomheten videre. Snart har vi et Campus på Devoldholmen. Kanskje har vi også et kulturhus, et bibliotek og et levende museum i området. Det betyr mer folk og flere sultne mennesker som ønsker seg god hverdagsmat.
Jeg krysser fingrene for at Nordmørskafeen skal få et nytt liv. Men skal stedet bli bærekraftig, ja da må folk bruke kafeen.
Tusen takk for de gamle driverne. Jeg har hatt mange gode måltider på Nordmørskafeen. Det vet jeg at mange andre også har.
