Flere mener det fremdeles ikke er for sent for flere Nordmørskommuner å hive seg på Trøndelagstoget. Innbyggerne i Aure, Kristiansund, Smøla og Surnadal er ihvertfall tydelige på at de ønsker regionsspørsmålet som en del av valgkampen. Illustrasjon: KSU.NO

Et flertall av befolkningen i Kristiansund, Aure, Smøla og Surnadal ønsker regiontilhørighet som valgkampsak i høst. Klarest er flertallet blant den som ikke har bestemt seg for hva de skal stemme.

Det viser en meningsmåling som Sentio har utført for KSU.NO i de fire kommunene. Tidens Krav og KSU.NO har inngått et journalistisk samarbeid om å presentere funnene i undersøkelsen, som ble gjennomført over telefon i perioden 6.–9. mars.

500 personer i de fire nordmørskommunene er stilt spørsmålet: «Bør spørsmålet om regiontilhørighet være en del av årets valgkamp i din kommune?»

62 prosent sier ja

62 prosent har svart ja, 25 prosent har svart nei, mens 13 prosent har svart at de ikke vet. Feilmarginen i undersøkelsen er oppgitt til mellom 2,6 prosent (ved 90/10–svar) og 4,4 prosent (ved 50/50–svar).

Undersøkelsen viser samtidig et knapt flertall (48–44) i de fire kommunene for å bli i Møre og Romsdal. I Surnadal er flertallet så stort som 58–31, mens det i Aure er motsatt. Der vil 67 prosent av de spurte forlate fylket, mens 33 prosent vil bli.

Oversiktsside for undersøkelsen

Til tross for at temaet er splittende i flere av kommunene, er det et jevnt flertall som ønsker temaet velkomment i valgkampen. I Kristiansund er ja–andelen 60 prosent, i Surnadal 63 prosent, i Aure 65 prosent og i Smøla 69 prosent. Nei–andelen varierer mellom 20 og 27 prosent.

Her bør det være interessant for valgkampstrategene at hele 32 prosent av de spurte har svart at de ikke er sikre/vet ikke/vil ikke svare hva de vil stemme i kommune– og fylkestingsvalget til høsten. I denne gruppen svarer to av tre (66 prosent) ja på spørsmålet om de ønsker at regiontilhørighet skal være et valgkamptema i sin kommune.

Les også: To av tre aurgjeldinger vil bli trøndere 

 – Må ta debatten

– Jeg skjønner at det som skjer nå bidrar til at flere spør seg hvilken region man er best tjent med å være en del av. Vi som politikere må ta denne debatten. Man må huske at bystyreflertallet stemte for at Nordmøre skulle bli en del av en midt–norsk region. Det var fylkestinget og Stortinget som stanset det, sier ordfører Kjell Neergaard (Ap) i Kristiansund.

Han får støtte av kollega Roger Osen i Smøla.

– De fleste partiene bør ta en runde med seg selv om hvilke holdninger en skal ha til dette. Det vil være å foretrekke foran utbryterpartier som har dette som en av få kampsaker, sier Ap–ordføreren.

– Det kommer enten vi vil det eller ikke. Det er jo også en del partier som går til valg på det, og da blir det helt sikkert et tema. Mitt ønske er at det blir ett av flere, sier ordfører Ingunn Golmen (Sp) i Aure.

I Surnadal er det målt et relativt klart flertall for å bli i Møre og Romsdal.

– Vi har et vedtak om å være i Møre og Romsdal, og det forholder vi oss selvsagt til, men det som foregår i Helseforetaket for tida vil naturlig nok blåse nytt liv i en allerede varm debatt om regiontilhørighet.  Personlig tror jeg vi havner i region Midt–Norge før eller siden, sier ordfører Lilly Gunn Nyheim (Ap).

Vil spørre regjeringen

Leder Kristin Sørheim i fylkets samferdselsutvalg synes det er realt at spørsmålet tas opp foran et valg, og mener det samme om eventuelle kommunesammenslåinger.

– Hvis det skulle bli flertall for å søke regionovergang i Aure, Smøla og Kristiansund, for ikke å snakke om Surnadal, så må Regjeringen enten si ja og dermed sette på dagsorden å dele eller flytte hele Møre og Romsdal – eller si nei. Det kan jo være greit å få synspunkt på dette fra Regjeringa før valget, hva de i så fall vil gjøre, og om det har noen hensikt å gå til valg på dette spørsmålet. Møre og Romsdal kan ikke fortsette som egen region hvis enda 3–4 kommuner forsvinner ut. Sett fra et politisk ståsted er Trøndelag rødgrønt, mens Møre og Romsdal er blått, og dette slår inn i stridssakene nå, analyserer Sørheim.

Les også: Sterk orientering mot Trondheim på Nordmøre

Tingvollgjeldingen fra Senterpartiet benytter anledningen til å levere et tidlig valgkampinnlegg om temaet hva angår samferdsel:

– Jeg mener vi har jobbet ganske bra med samferdselsprosjekt for Nordmøre over lang tid, og tror ikke at verken Halsafjordsambandet, Todalsfjordprosjektet, ferje til Hitra, bedre ferjetilbud til Smøla eller bypakke Kristiansund kommer fortere i Trøndelag. Trøndelag har akkurat like «dårlig» økonomi som Møre og Romsdal,  like høy gjeld og like store investeringer foran seg. Det er helt andre store og dyre samferdselsprosjekter som står øverst på lista i Trøndelag framover, påpeker Sørheim.

Variasjoner blant velgerne

Det er størst flertall for valgkamptemaet blant velgerne til Nordmørslista (89 prosent), Fremskrittspartiet (75 prosent), Rødt (73 prosent) og Senterpartiet (70 prosent) i de fire kommunene. Disse partienes velgere er også de som er mest positive til å tilhøre Trøndelag.

Mest lunkne til valgkamptemaet er velgerne til Venstre (45 prosent), Høyre (50 prosent) og Arbeiderpartiet (51 prosent), men også i disse partiene er det flertall for å ta opp saken. Blant disse partienes velgere er det flertall for å bli i Møre og Romsdal.

Resultatet i hver av kommunene