To av tre aurgjeldinger ønsker at Aure fjernes fra dette skiltet og at det plasseres lenger sør i fylket. Foto: Steinar Melby / KSU.NO
Det viser en meningsmåling som Sentio har utført for KSU.NO. Og den er tatt opp før helseforetaket foreslo å legge ned Aure rehabiliteringssenter og fødeavdelingen i Kristiansund.
500 innbyggere i de fire kommunen e Kristiansund, Smøla, Aure og Surnadal har deltatt i undersøkelsen. Alle fire har til felles at de tidligere har vurdert en regiontilknytning til Trøndelag. Tidens Krav og KSU.NO har inngått et journalistisk samarbeid om å presentere funnene i meningsmålingene, som ble gjennomført over telefon i perioden 6.–9. mars
Se samleside for undersøkelsen her.
På det direkte spørsmålet «ønsker du å tilhøre Møre og Romsdal eller Trøndelag» er befolkningen i de fire kommunene delt omtrent på midten. Det et knapt flertall for å være i Møre og Romsdal med 44–40, men flertallet er ikke større enn at det motsatte resultatet befinner seg innenfor feilmarginen i undersøkelsen, som er 4,4 prosent for svar som fordeler seg 50–50.
Det er imidlertid større forskjeller mellom de fire kommunene.
Ingen som ikke vet!
I den ene enden er Aure, der 67 prosent – to av tre spurte – ønsker å tilhøre Trøndelag, mens 33 prosent vil bli i Møre og Romsdal. Begge tallene er signifikante, og det samme er vet–ikke–andelen, som oppsiktsvekkende nok er null i kommunen.
Ordfører i Aure, Ingunn Oldervik Golmen. Foto: Aure kommune.Aure–ordfører Ingunn Golmen (Sp) har blitt oppfattet som avmålt i forhold til spørsmålet om å bli en del av Trøndelag. På spørsmål om Helse Møre og Romsdal har fått henne til ende oppfatning, svarer hun:
– Jeg har i hvert fall fått mer og mer forståelse for de som har begynt å se etter alternativer. Vi føler jo at vi blir mer og mer utradert av kartet. Befolkningen blir nærmest støtt ut av sitt eget fylke. De som har foreslått disse helsekuttene, kan ikke være fullt ut klar over det politiske sprengstoffet som ligger i dette.
– Så er det ikke sikkert at vi får det bedre i Trøndelag, og det er vel først og fremst der min nyanse ligger. Det er ingen automatikk om vi får beholde det ene eller det andre om vi blir trøndere, sier Golmen.
Viktig valgkampsak
Ordfører i Kristiansund, Kjell Neergaard. Foto: Kristiansund kommune.Kristiansund–ordfører Kjell Neergaard er helt sikker på at regiontilknytning vil bli en viktig valgkampsak i Aure.
– Men erfaringen fra Rindal har vist at det er svært vanskelig for en kommune å få lov til å bytte fylke alene. Hvis de finner ut at det er de vil, kan det nok heller være en løsning å slå seg sammen med en Trøndelags–kommune. Det er klart at begynner kommuner som Aure og Smøla å røre på seg, så må også Kristiansund ta saken opp til ny vurdering, men jeg er i så fall opptatt av det skjer gjennom grundige prosesser, sier Neergaard.
Golmen gir seg som ordfører til høsten, men er tydelig på hva hun personlig mener om sammenslåing.
– Da sier jeg veldig klart stopp for min del. Jeg mener det blir for lange avstander til at det vil fungere. Tidligere innbyggerundersøkelser viser at et flertall i kommunen vil bestå som egen kommune og at vi klarer oss godt alene. Det tror jeg ikke har endret seg, sier Golmen.
Splittet i Kristiansund og Smøla
Ordfører på Smøla, Roger Osen. Foto: Tore SætreI Kristiansund og Smøla er befolkningen mer eller mindre splittet i regionspørsmålet. I Kristiansund er det er flertall for Møre og Romsdal med 49–43 og i Smøla 46–40. Smøla–ordfører Roger Osen tror det er andre tall nå, bare få dager etter at målingen ble tatt opp.
– Etter det som har skjedd rundt helseforetaket tenker jeg det er naturlig at folk reflekterer mer over spørsmålet. Jeg registrerer at det er fortsatt er et flertall for å bli Møre og Romsdal på Smøla, men det er i en måling tatt opp før de omstridte forslagene fra Helse Møre og Romsdal. Jeg registrerer også at det er kvinnene som er mest for å bli i fylket, men det endrer seg når fødetilbudet er satt i spill. Blir det vedtatt å legge ned fødeavdelingen i Kristiansund, vil det helt sikkert gi utslag. Jeg mener uansett at kommunene på Nordmøre bør sette seg ned og utrede spørsmålet om en annen regiontilknytning en gang til.
– Når det er sagt mener jeg vi gjorde det riktige sist. Trønderne var kommet godt i gang da resten av landet startet med regionreformen. Trøndelagsfylkene hadde allerede bestemt seg for å slå seg sammen, men dette var basert på en skjør avtale mellom nord og sør. Fordelingen av oppgaver mellom Trondheim og Steinkjer var ikke selvsagt, og nordttrønderene var mildt sagt skeptiske til å flytte tyngdepunktet sørover ved å ta med Nordmøre. Nå er derimot det nye Trøndelag i ferd med å sette seg og skyter fart i utviklingen av midt–Norge. Regionen er mer robust til å ta inn over seg større deler av Møre og Romsdal, tror Osen.
– Flere og flere sier at de ikke tror at Møre og Romsdal vil bestå som en egen region i det lange løp. Jeg er en av dem og stiller spørsmål om hvorfor en skal gå veien om å bygge sammen en region som få tror overlever i det lange løp. Det er sikkert ikke musikk i ørene til alle, men etter min mening er det mest realistiske er at Nordmøre og Romsdal går til Trøndelag, og at Sunnnmøre blir en del av en vestlandsregion.
– Jeg er ikke så sikker på at Nordmøre får det så mye bedre i Trøndelag rent objektivt, men jeg tror Nordmøre har bruk for en restart, et nytt mål. At vi kan snu arket og få en blank side, at vi legge bak oss den utviklingen vi har hatt de siste årene. Men i en ny region vil ingenting komme av seg selv, vi vil ikke få noe gratis og det må eventuelt jobbes knallhardt. Men en nullstilling og ny retning kan gi oss ett løft, en ny selvfølelse og være en skaperkraft i seg selv som vil få frem det beste i oss, mener Osen.
Surnadalingene vil bli
I den andre enden av undersøkelsen er Surnadal, der 58 prosent ønsker å bli i Møre og Romsdal, mens 31 prosent vil bli en del av Trøndelag. Her er andelen som vil til Trøndelag, testet som signifikant (statistisk sikker).
Ordfører i Surnadal, Lilly Gunn Nyheim. Foto: Arbeiderpartiet– Hvorfor det er slik har jeg ikke svaret på. Kanskje er det resultatet av en form for skuffelse over at det ikke ble noe av sammenslåingen med Halsa og Rindal, og at surnadalingene nå ønsker å vise at de kan gå videre som før? spør Surnadal–ordfører Lilly Gunn Nyheim (Ap).
Surnadalingene får for det aller meste sine spesialisthelsetjenester fra helseforetaket St. Olav.
– Men som nordmøring synes jeg det er ille det som skjer i Helse Møre og Romsdal. Man ender med å drepe Møre og Romsdal ved å behandle Nordmøre så dårlig. Min oppfordring er at ledelsen tar sin hatt og går.
– Selv har jeg i mange år følt meg behandlet som et ugras av Helse Møre og Romsdal fordi jeg representerer en befolkning som i stor grad bruker St. Olav. Jeg føler at jeg blir forstått når jeg forklarer dette for foretaksledelsen på samarbeidsmøter, men det gjenspeiler seg ikke i de holdningene vi blir møtt med i det daglige, sier Nyheim.
Forskjeller mellom velgerne
Forskjellene mellom de ulike partivelgerne er tydelige. I Venstre ønsker hele 83 prosent av velgerne i de fire kommunene å bli i Møre og Romsdal, mens bare 8 prosent ønsker seg til Trøndelag. Begge avvikene er signifikante. Det er også høyt flertall for det samme i Ap (68–29), Høyre (62–35) og MDG (58–17).
I den andre enden kommer først og fremst Nordmørslista (0–100), Fremskrittspartiet (29–65) og de som svarer at de ikke kommer til å delta eller stemme blankt i valget til høsten (25–69).
Det er praktisk talt dødt løp blant Sp–velgerne (44–43), SV–velgerne (33–33) og velgerne som ennå ikke har bestemt seg for hvilket parti de skal stemme på (45–47).
Meningsmålingen viser at det er kvinnene som drar opp oppslutningen om Møre og Romsdal. Her er det 52 prosent som vil bli fylket, mens 38 prosent vil til Trøndelag. For mennene er tendensen motsatt, 45 prosent vil bli, mens 49 prosent vil nordover.
Det er også et skille mellom unge og eldre. De unge vil bli, mens de eldre vil bli trøndere.
