Det snakkes mye om bærekraft, samfunnsnytte og miljø i forbindelse med veiutbygging i Norge, spesielt i forbindelse med utvikling.
Hva betyr egentlig bærekraftig utvikling? Jo, definisjonen er: utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.
Hva betyr samfunnsnyttige prosjekter? Jo, definisjonen er: prosjekter som gir verdi til samfunnet og som gjør hverdagen enklere for enkeltpersoner.
Min påstand er at Møreaksen blir et bærekraftig, samfunnsnyttig og miljøvennlig prosjekt. Flertallet av de som krysser Romsdalsfjorden passerer Ørskogfjellet på sørsiden og reiser øst for fergeleiet i Molde på nordsiden av fjorden. Da er en strekning mellom Ørskogfjellet og Bolsønes den representative strekningen å sammenligne Møreaksen med dagens trasé, siden strekningene videre er den samme for begge alternativene, fortsatt ferge eller Møreaksen.
Strømforbruket mellom disse endepunktene med dagens trasé og fortsatt ferge vil være lik strømforbruket elbilene bruker på E39 mellom Ørskogfjellet og fergeleiet på Furneset, en strekning på 22 km. Så tar fergen over, og vi må da inkludere strømforbruket til fergen for å frakte bilene mellom Furneset og Molde. Så fortsetter bilene i 4 km fram til Bolsønes, der E39 igjen blir den samme for begge alternativene. Da har elbilene tilbakelagt 22 + 4 = 26 km for alternativet med ferge.
Med Møreaksen er avstanden mellom Ørskogfjellet og Vik anslagsvis 8 km, og mellom Vik og Bolsønes 32 km. Totalt kjører da elbilene 40 km på Møreaksen mellom Ørskogfjellet og Bolsønes. Det betyr at elbilene kjører 40 – 26 = 14 km lenger på E39 med Møreaksen enn med fortsatt ferge. Om vi legger til grunn 2400 kjøretøyene som utgjør ÅDT på fergen over Romsdalsfjorden, så blir dette 2400 biler x 365 dager x 14 km = 12 264 000 km. Om strømforbruket er 0,2 kWh per km i gjennomsnitt for en el-bil, så utgjør dette 2 452 800 kWh per år. I tillegg kommer strømforbruket fra den undersjøiske tunnelen, anslagsvis 5 000 000 kWt per år. Totalt strømforbruk med Møreaksen blir da ekstra strøm til elbilene + strøm til tunnelen: 2 452 800 + 5 000 000 = 7 452 800 kWt per år.
Om strømforbruket for fergen mellom Furneset og Molde bruker 600 kWt per tur, og det er 33 598 turer/avganger i året, så er årlig strømforbruk for fergen 33 598 x 600 kWt = 20 158 800 kWt per år. Merforbruk med fortsatt ferge på E39 istedenfor Møreaksen blir da 20 158 800 – 7 452 800 = 12 706 000 kWt per år.
Strømbesparelsen med Møreaksen blir altså 12 706 000 kWt per år.
Som bonus med Møreaksen, så forsvinner også strømforbruket som fergen til Gossen bruker årlig og CO2-utslippene fra dieselfergen til Otrøya. Fanatiske Møreaksen-motstandere er blinde for at disse to fergestrekningene forsvinner med Møreaksen.
Når fergene forsvinner frigis ikke bare enorme mengder strøm, men også arbeid med å føre strøm fram til fergeleier. Det blir en stor miljøgevinst.
Og moderne elbiler blir stadig mer energieffektive, forbruket går ned. Det viser NAF sine rekkeviddetester, både sommer og vinter. Flere bruker samme estimat som jeg har vist til, eksempelvis kraftselskaper.
Som regnestykket viser, så er ferge et «greinalaust sløseri».
Møreaksen kan bygges svært billig og samtidig gi fastlandsforbindelse til Otrøya og Gossen. Man bygger stein for stein, ikke alt på en gang, akkurat slik som resten av fergefri E39 Kristiansand–Trondheim. Broen på nordsiden av Romsdalsfjorden bygges først. Deretter tunnelen under Romsdalsfjorden. Strekningen mellom Ålesund og Vestnes overlates til Nye Veier AS og Eksportveien, og belaster dermed ikke Møreaksen. Disse pengene tas fra de årlige bevilgningene til Nye Veier AS, uten behov for ekstrabevilgninger. Da ender man opp med den traséen som Stortinget vedtok i 2014, og som er raskest for flertallet som krysser Romsdalsfjorden, og som har størst trafikkgrunnlag. Man bygger ikke nye veier for et lite mindretall på gjennomreise – det er greinalaust sløseri.
Det økonomiske handlingsrommet er tilstrekkelig – om man tilbakefører milliardene som er flyttet fra Vestlandet til Østlandet. Finansieringen av Møreaksen er ikke vanskeligere enn tidligere deler av Fergefri E39.
Fjordkryssingen av Møreaksen med en undersjøisk tunnel gir ikke tap av natur, heller ikke traséen på nordsiden av fjorden, som nesten utelukkende går i tunnel. Reduksjonen i strømforbruk fra fergene er et godt klimatiltak.
For å sitere en greinalaus Stortings- og fylkespolitiker: «Ferger koster det det koster». Han aner absolutt ikke hva fergedriften koster. Ignoranter med makt er farlig.
Folket i fylket vil ha fergefritt. Møreaksen er den raskeste traséen for flertallet av de som krysser Romsdalsfjorden. Man bygger ikke nye veier for et lite mindretall på gjennomreise, det er greinalaust.
En vei som er stengt 85% av tiden er ikke et framtidsrettet virkemiddel for distriktspolitikk som ønsker å ta hele landet i bruk. Det trengs døgnåpne hverdagsveier. En tilsvarende stengning av E136 blir heller ikke akseptert.
Alle meningsmålinger viser et stort flertall for fergefri kryssing av Romsdalsfjorden. Folket ønsker ikke ferge. Det er ikke mer behov for pause mellom Ålesund og Molde enn mellom Ålesund og Åndalsnes. Jeg vet ikke om ett eneste tilfelle hvor de har fått fastlandsforbindelse, og som nå ønsker å fjerne denne for å få fergen tilbake.
Det er Stortinget som sier blankt nei til å bruke mer penger på samferdsel i Møre og Romsdal. Etter at Frank Sve (Frp) har fått utsatt Møreaksen, sitter vi igjen med 0,25% av bevilgningene i NTP. Frp er fornøyd, ikke en krone er tapt sier Sve. Isteden er pengene gått til jernbane på Østlandet, hvor det allerede er flust med veier. Det var akkurat som forutsatt – å si nei til Møreaksen medfører at pengene går til andre. Det vil de fortsatt gjøre.
Stadige utsettelser er kostbare, og en gedigen sløsing med penger, langt mer enn fullføring av utredninger. Hvor vil Frank Sve (Frp) flytte fergeleiet i Molde – for det må flyttes – i påvente av Møreaksen? Som Frp sin selvutnevnte kandidat til samferdselsministerposten bør han ha et svar på dette. Og selvfølgelig blir fergeturen lenger om fergeleiet flyttes fra sentrum til Mordalsvågen, og dermed større strømforbruk på fergene. Enda verre for ferge, og dermed bedre for Møreaksen.
Et nei til fergefri E39 er akkurat det resten av landet ønsker seg – en større del av kaken.
Møreaksen blir et bærekraftig, samfunnsnyttig og miljøvennlig prosjekt for kommende generasjoner.
