Annonse
Steinar Melby
Artikkel
Steinar Melby
15 november 2024 18:04
Del på Facebook
Fjellrype i solnedgang på Stokknoken i Gjemnes. Foto: Steinar Melby, NorScape
Fjellrype i solnedgang på Stokknoken i Gjemnes. Foto: Steinar Melby, NorScape

Fjellrypa (Lagopus muta) er en karakteristisk fugl som har tilpasset seg livet høyt til fjells. Med sin kamuflasjefarge og evne til å skifte fjærdrakt etter årstidene, er den en mester i å gjemme seg i det alpine landskapet.

Utseende og levevis

Fjellrypa er en relativt liten fugl med en kompakt kropp. Om sommeren er fjærdrakten gråspraglet, noe som gir god kamuflasje mot steiner og mose. Om vinteren skifter den til en hvit vinterdrakt, som gjør den nesten usynlig mot snøen. Fjellrypa lever hovedsakelig av planter, bær og insekter. Den bygger reiret sitt på bakken, godt skjult i vegetasjonen.

Annonse
Annonse

Den er litt mindre enn sin nære slektning lirypa, og fjærdrakten er mer gråbrun. Om vinteren er det vanskeligere å skille det to artene, men et av kjennetegnene er at lirypa har lyse klør, mens fjellrypa har svarte. Fjellrypa lager en karakteristisk «rapelyd» som også skiller den fra lirypas «kakling».

Fjellrype blir også kalt fjellskarv, skarvrype eller bare skarv. Det latinske navnet Lagopus, betyr harefot, en referanse til til den fjærkledde foten.

Rypene holder seg i kull om høsten. Utover senhøsten og vinteren kan de tidvis opptre i store flokker, i enkelte tilfeller på flere hundretall av individer.

IMG 6569 EditFjellrype i sommerdrakt ved fjellet Urda i Rindal. Foto: Steinar Melby, NorScape.com

0H6A1709Fjellrype på Reinsfjellet i Gjemnes i ferd med å skifte fjærdrakt fra vinter til sommerdrakt. Foto: Steinar Melby, NorScape.com

Utbredelse og bestandsutvikling

Fjellrypa har en sirkumpolar, nordlig utbredelse. I Norge hekker den høyt til fjells, fra Agder i sør til Finnmark i nord. Bestandsutviklingen til fjellrypa kan variere fra år til år, avhengig av værforhold og tilgang på mat.

Status for fjellrype i Norge ble i Norsk rødliste for arter 2015 justert fra livskraftig til nær truet, men i nye Norsk rødliste for arter 2021 har arten blitt skalert til livskraftig igjen. Det var den også før 2015. For Svalbard er status også fortsatt livskraftig.

Men det er ingen god registrering av bestandsutviklingen for fjellrype i Norge, slik som for lirype. Jaktutbytte og andre indirekte registreringer tyder på at bestanden har gått tilbake de siste tjue til tretti år.

Annonse
Annonse
Konflikter med mennesker

Fjellrypa kommer sjelden i konflikt med mennesker. Den kan imidlertid bli påvirket av klimaendringer, som for eksempel redusert snødekke og tidligere snøsmelting.

Hvorfor er fjellrypa viktig?

Fjellrypa er en viktig del av det alpine økosystemet. Den er byttedyr for flere rovdyr, som for eksempel fjellrev og kongeørn. I tillegg er fjellrypa et symbol på det norske fjellmiljøet.

0H6A1691Fjellrype i vårdrakt - fra vinter til sommerdrakt. Foto: Steinar Melby, NorScape.com

0H6A1742 EditFjellrype i vårdrakt - fra vinter til sommerdrakt. Foto: Steinar Melby, NorScape.com

Hva kan vi gjøre for å bevare fjellrypa?

For å sikre at fjellrypa fortsetter å trives er det viktig å:

  • Bevare fjellområdene: Fjellområdene er viktige leveområder for fjellrypa.
  • Minimere forstyrrelser: Unngå for eksempel å forstyrre fjellrypa under hekketiden.
  • Tilrettelegge for bærekraftig bruk av fjellområdene: Aktiviteter som jakt og friluftsliv må utøves på en måte som ikke skader fjellrypa.
Trekkfugl eller standfugl?

Fjellrypa er i hovedsak en standfugl i Norge, men enkelte individer kan foreta mindre vandringer. Om vinteren trekker ofte fjellrypene ned fra snaufjellet og ned til bjørkebeltet.

Fjellrypa og mennesket

Fjellrypa har vært jaktet på i mange århundrer, og har en viktig plass i norsk kultur. I dag er fjellrypa en beskyttet art, og det er strenge regler for jakt på fjellrype.

Vil du lære mer om fjellrypa?

Annonse
Annonse
Du må være logget inn for å kommentere.
Debattregler   

Laster kommentar… Kommentaren blir oppdatert etter 00:00.

Bli den første til å kommentere.

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 8 timer siden Slutt med svada Sve!
@Terje SundsbøEg konstaterer at du er samd I kalkylen basert på 2022 prisar. Og at samanlikna med splitter 18/6 har prisen ...
Terje Sundsbø 8 timer siden Slutt med svada Sve!
@Geir Ole SætremyrStyringsrammen er ikke hogd i stein, og ikke av TØI/Dovre. Flere giga-prosjekter er satt i gang eksempelvis på Østlandet, uten ...
Geir Ole Sætremyr 11 timer siden Slutt med svada Sve!
@Terje SundsbøDu må trekke pusten.Første anslag på kostnad Breivika til Molde var 43 mrd.Da måtte SVV gå i seg sjølve og ...
Terje Sundsbø 12 timer siden Slutt med svada Sve!
@Geir Ole SætremyrKS2 nevner spesifikt 5mrd som bompengeandel. Tidligere har 3mrd vært satt som bompengepotensialet. Følgelig har bompengedelen økt. Du har ikke ...
Anne Mari Sandshamn 13 timer siden Slutt med meir svada ang Møreaksen!
Dette er jeg veldig enig i. På tide å se annerledes på ting nå, se etter billiger og bedre og ...
Geir Ole Sætremyr 16 timer siden Slutt med svada Sve!
@Terje SundsbøEg har ukkje kommentert ferge, men bompengar som forskot på arv.Eg har tidlegare bedt deg dokumentere at KS2 har lagt ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse