Mange snakker nå høyt om at kjønn er noe subjektivt. At vi selv kan velge hvilket kjønn vi ønsker være, alt etter hvordan vi føler oss.
Biologien, det tradisjonelle og objektive, det som forteller at vi alle er født med en kjønna kropp – mann eller kvinne – er nå byttet ut med den subjektive kjønnsforståelsen.
Hvordan kom vi egentlig hit at den subjektive virkelighetsforståelsen nå fullstendig overkjører naturvitenskapen som forteller oss at kjønn er biologisk todelt?
Jo, vi har altså en stat som har bestemt at det er den subjektive virkelighetsforståelsen som skal gjelde, at kvinner kan ha penis og at menn kan føde barn. Når dette nå frontes i barnehager og skoler, og en på google får «fakta» om at også menn kan få mensen, så er det en direkte konsekvens av lovendringer tilbake til 2013.
I 2013 kom en ny Diskriminerings lov som stadfestet den subjektive virkelighetsforståelsen som gjeldende i vårt samfunn.
I 2016 kom Loven om Juridisk kjønnsskifte. Det er den mest radikale lovendringen i hele verden. Norge er det eneste landet hvor det ikke kreves noe medisinsk eller psykologisk vurdering for å endre sitt kjønn. Et tastetrykk er altså nok. Personer som har fylt 16 år kan selv søke om å få endre sitt juridiske kjønn. Barn og unge mellom 6 og 16 år må søke sammen med sine foreldre. Dersom bare en av foreldrene samtykker kan statsforvalteren likevel innvilge søknaden.
I 2020/21 kom det også en endring i hatparagraf-loven der kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk ble innlemmet. Det gjør at det nå kan være straffbart å konfrontere en person på individnivå. Opplever personen det som hatprat kan personen anmelde. Men en kan altså argumentere på overordnet nivå.
I 2023 forbyr stortinget konverteringsterapi med en strafferamme på 3–6 år alt etter alvorlighetsgrad. Betyr dette forbudet at du som forelder ikke lenger kan snakke med barnet ditt på 6 år om kjønn og kjønnsidentitet fordi det kan oppfattes som konverteringsterapi? Står vi nå ovenfor en lovgiving som truer med å kvele en åpen dialog? Vil dette kunne bidra til å presse barnet ditt inn i et ideologisk tankesett knyttet til kjønn?
I praksis har vi altså et lovverk som sier at det er den subjektive virkelighetsforståelsen som skal dominere i samfunnet vårt, og det er denne virkelighetsforståelsen som siden 2020 har gjort seg gjeldene i barnehager og skoler. Store omveltninger er blitt gjennomført siden 2013 uten nevneverdig politisk debatt der folket er blitt informert om hva dette faktisk vil si i praksis. Politikerne har slik sviktet, og det norske folk har sovet i timen.
Opplæringsloven sier at undervisningen skal fremme «vitskapleg tenkjemåte» (§ 1,1).
Glenn-Peter Sætre, professor i evolusjonsbiologi sier; «Kjønn er uløselig knyttet til forplantning. Biologisk kjønn defineres av størrelsen og funksjonen på kjønnscellene og er et strengt binært system i naturen». Kjønn er altså biologisk, det finnes kun to av de og man kan ikke bytte kjønnet sitt, selv om en identifiserer seg som noe annet.
«Rosa kompetanse», som nå tøffer inn i barnehager og skoler med sin ideologi kommer fra Foreningen FRI.(Forening for kjønns- og seksualitetsmangfold) Foreningen FRI jobber for at barnehager og skoler skal ha «aktiviteter og opplegg som fremmer utforskning av kjønn og kjønnsroller». FRI hevder at kjønn primært er en følelse, og at barn som sier de er det motsatte kjønn skal bli møtt med full aksept for dette. De skal altså møtes som voksne, kjønnsmodne personer, ikke barn. Opplegget til FRI og Rosa kompetanse formidler en forståelse av kjønn som noe flytende, som avviker fra det medisinen og biologien ellers bygger på.
Våre barn blir nå undervist i en ideologisk forståelse av kjønn som bryter med etablert naturvitenskap. Dette strider mot Opplæringsloven.
Avdøde barnelege Pål Suren i FHI beskrev i sin tid budskapet til Fri og Rosa kompetanse som «meningsløst og giftig». Dette er sterke ord som han utdyper i et intervju fra oktober 2021 om noen vil se det med egne øyne. Han sier: «I utgangspunktet er det bra at rammene utvides for hva som er tillatt for gutter og jenter. Det er flott at det er lov å prøve ut ulike kjønnsuttrykk. Men når dette kobles til at man er født med «feil» biologisk kjønn får fenomenet en mørk underside. Da handler det ikke om eksperimentering og utforsking lenger. Noen kan også bli påvirket til å påbegynne irreversibel endring av kroppene sine.»
Pål Suren mener budskapet kan bidra med å forsterke forekomsten av kjønnsdysfori.(Kjønnsdysfori er ubehag knyttet til manglende samsvar mellom registrert kjønn ved fødsel og kjønnsidentitet.)
Det fødes mellom fem og femten barn i Norge hvert år med uavklart kjønn. Dvs at det ikke er mulig å avgjøre om det er gutt eller jente kun ved å undersøke de ytre kjønnsorganene. På oppdrag fra Helsedirektoratet utredes og behandles barn med usikker kjønnsutvikling. Både de ytre og de indre kjønnsorganene blir grundig undersøkt. Det tas blodprøver/hormonanalyser og man undersøker kjønnskromosomer og visse kjente gener som styrer kjønnsutviklingen. Utredingen kan ta opptil 2 uker, og fører alltid frem til hvilket kjønn barnet har.
Det er åpenbart vanskelig for de barna dette gjelder. Barna må derfor få forsvarlig og god faglig hjelp med de utfordringer de har når det gjelder eget kjønn. Forskning viser at de fleste faller til ro i sitt biologiske kjønn etter gjennomført pubertet. Men det forutsetter selvfølgelig at disse barna ikke starter en prosess som leder til irreversibel hormonbehandling med alvorlige bivirkninger, et liv hvor en blir avhengig av medisiner, samt sterilitet. Barn som angrer seg øker i alle land. Dette må norske myndigheter ta på alvor.
Det oppleves både udemokratisk, uansvarlig og svært problematisk at denne ikke-vitenskapelige forståelsen av kjønn ukritisk synes være tatt inn i barnehager og skolens nye læreplaner, uten at det har vært offentlig drøftet og vitenskapelig kvalitetssikret.
I en tid med universelt bedrag er det å fortelle sannheten blitt en revolusjonerende handling.
Vi har fått et samfunn der kritiske røster strupes. I Utdanningsnytt.no den 5. september 2023 kunne en lese; «Nyanser forsvinner, og studenter forteller meg at det tryggeste er å ikke si hva de mener. Det er best å holde kjeft ellers risikerer de merkelapper som rundhåndet deles ut til de som ikke bøyer hodet og følger den politisk korrekte flokken».
Jeg har selv hatt mange samtaler med barn og unge som dessverre bekrefter denne trenden. Det er alarmerende i et demokrati. Barn og unge er fremtiden. Hvilken fremtid er vi som voksne med på å forme med våre handlinger? Sitter vi stille i båten, eller reiser vi oss opp for barn og unge?
«Det som tidligere ble regnet som seksuelle avvik blir i dag inkorporert som normalt og skal beskyttes av lovgivning. Transefenomenet, kjønnsskifte, kjønn som noe valgbart, oppløsning av kjernefamilien og kvinne/mann – representerer et angrep på fundamentet for et fungerende samfunn: reproduksjon og moral.»
(Kjell Skartveit i 2018.)
Det synes som det er blitt en trend der offentlige institusjoner nå formidler en grenseløs virkelighetsforståelse som avviker fra den biologien og medisinen alltid har bygget på. Det formidles stadig oftere en ideologisk forståelse der en hevder at det finnes mer enn to kjønn, at kjønn er flytende og at kjønn kan endres.
Fler og fler foreldre kjenner også på en maktesløshet i møte med den nye kjønnsideologien som frontes i lærebøkene til barna deres. Mange føler seg alene, for dette finnes det lite rom for å stille spørsmål ved. Det er blitt en sannhet uten mulighet for kritiske røster å komme til.
Noen steder har foreldre samlet seg. Ta en titt på dette via foreldre.net (Facebook).
Denne samfunnsutviklinga er svært bekymringsfull. Vi er en gruppe i Midtre Gauldal som ønsker denne tematikken på dagsorden. Vi har laget ett opprop det er mulig å signere via denne linken.
Jeg ønsker en god, faktabasert og trygg undervisning for alle. Det skal være rom for både feminine gutter og maskuline jenter der kjønnsrollene utvides, men uten at det stilles spørsmål om man er født i feil kropp. Avdøde barnelege Pål Suren sa i sin tid at dersom man skal hjelpe barna som bryter med kjønnsnormer, så gjør man ikke det ved å si at de ikke passer inn i rammen av kjønnet de tilhører biologisk. Barnas rett til en naturlig og uforstyrret utvikling bør respekteres, der de beskyttes mot hastige og potensielt skadelige beslutninger om kjønn og kjønnsidentitet. Barnet må få utforske og akseptere sin sanne identitet i harmoni med deres biologiske kjønn.
I stedet for å lære barna at kroppen må endres, så må samfunnet endres, slik at vi aksepterer et stort spekter av måter å være jente og gutt, mann eller kvinne på. Frihet er nettopp å få lov til å være den en er.
