Som ledd i storstilt omstilling og kutt i Kristiansund kommune på grunn av en presset økonomi, så er ett av bofellesskapene Bergan eller Ivar Aasen foreslått nedlagt og erstattet med hjemmebasert oppfølging. Dette i en tid der psykisk helse er et stadig økende problem blant alle aldersgrupper, noe som blant annet har resultert i ekstra midler over statsbudsjettet til lavterskeltilbud som Rask psykisk helsehjelp.
Jeg tok derfor turen opp til Bergan bofellesskap tidligere i uken. Bofellesskapet har 16 boenheter og permanent venteliste. Der fikk jeg treffe tre unge beboere som ønsket å fortelle sin historie og hvordan de opplevde kuttforslaget. De var sjokkerte og ikke minst redd for hva som ville skje med dem hvis tilbudet ble nedlagt. De hadde prøvd andre løsninger tidligere med egen bolig og oppfølging, men Bergan hadde vært redningen for dem alle med sine trygge omgivelser og døgnassistanse fra et godt fagmiljø.
For dem har det vært avgjørende å ha tilgang på noen å snakke med når dagene har vært tunge og behovet har vært som verst, og ikke når det passer turnusen til hjemmebasert tjenester. De håpet derfor at politikerne så verdien av tilbudet og vedtok videre drift av bofellesskapet. Det var ikke alle beboerne som hadde samme håpet for veien videre og flere hadde isolert seg inne i leilighetene sine i ren frykt over kuttforslaget.
Jeg fikk også en god prat med tre ansatte som virket oppriktig lidenskapelig opptatt av arbeidsplassen sin og som var helt oppgitte over forslaget. Et kollegium de mente inneholdt høy kompetanse og lang erfaring, med et svært godt arbeidsmiljø og gode relasjoner til beboerne. (Det ble nikket bekreftende fra de tre ungdommene i sofakroken)
De var glade for besøk og satte pris på å få snakke ut om noe de virkelig brenner for.
Daglig opplever de at den hjelpen og omsorgen de gir, går til mennesker som er helt avhengige av den og som ellers trolig hadde hatt de langt verre. Ikke så rart da at de stiller de seg helt uforstående til forslaget?
«Svingdørspasienter» ble nevnt som mulig resultat av en eventuell nedleggelse. Det betyr at man går inn og ut av forskjellige tilbud og institusjoner uten egentlig å få den hjelpen man trenger. Paradoksalt nok vil en slik løsning høyst trolig også bli langt dyrere for kommunen og samfunnet på sikt.
Bergan er ikke bare et bofellesskap. For enkelte er det faktisk hele verden og noe de er helt avhengige av på mange måter. Slikt bør gå foran det aller meste når en kommune skal gjøre sine prioriteringer.
Det er dette som er velferd.
Fremskrittspartiet ønsker en styrking av psykisk helse, og vi vil derfor legge frem et alternativt forslag som sikrer videre drift av begge bofellesskapene og håper på bred tverrpolitisk støtte når budsjettet skal vedtas i desember.
