Alle snakker om sirkulærøkonomi for tiden, men hva er det egentlig?

– Det er veldig praktisk, sier May Kristin Frydenlund Sunde. Hun står i barnehagen sammen med sønnen Levi på tre år. Han har på seg en parkdress som de har leid, ikke kjøpt.

Den kom på døren hjemme for ikke lenge siden. Når Levi om en liten stund har blitt for stor til dressen, skjer byttet til en større på samme måte.

– Det er behagelig å slippe å gå i butikken, men det er vel så viktig at vi vet at parkdressen ikke blir kastet eller havner på loftet. I stedet er det et nytt barn som tar den i bruk.

Hun mener også at parkdressleien er en fin mulighet til å vise barna at man kan gjenbruke.

– Det blir som når man putter matrester i fryseren. De små tingene. Og klær er et veldig bra sted å begynne. De må lages i en kvalitet som varer, som gjør at flere kan bruke dem.

Dette er framtiden

Parkdressuteleie er et konsept som faller inn under et ganske nytt begrep: sirkulærøkonomi. Og det er framtiden, ifølge Camilla Gramstad. Hun er bærekraftsansvarlig i Virke, som organiserer 22.000 bedrifter i handels- og tjenestenæringen.

– Sirkulærøkonomi er helt avgjørende for at vi skal overleve, sier Gramstad.

Sirkulærøkonomi er motsatsen til lineærøkonomi, der man tar ut ressurser som brukes og kastes.

– I dag er det i liten grad noen plan for hva vi skal gjøre med det vi lager. Nå holder vi på å gå tom for ting i den ene enden av feltet, mens de samme tingene fyller opp som avfall i den andre enden.

Gramstad sier det handler om ressurseffektivitet i alle ledd.

– Naturen gjør dette riktig. Der er det ingenting til overs, sier hun.

Gramstad fastslår at vi ikke skal produsere avfall, og at vi for å unngå dette må starte med den riktige designen.

– Man må kunne ta produktet fra hverandre igjen, slik at man kan bruke delene om igjen, resirkulere dem. Avfall er egentlig bare dårlig design. 80 prosent av innsatsen vi må gjøre, ligger i designprosessen.

Inspirert av pant

Henrik Hojem står bak den nevnte parkdressutleien. Hojem har jobbet i klesbransjen i en årrekke og ønsket å gjøre noe med bruk-og-kast-kulturen han så der.

– Jeg ville forlenge levetiden på plagget, være med det hele veien. I motsetning til en lineær tankegang der man produserer, selger og går videre.

Han mener nordmenn allerede er ganske gode på dette, på ett punkt: Panting.

– Det er en enkel og sirkulær tankegang. Vi kjøper en boks med brus og putter den i panteautomaten når vi har drukket opp. Så blir den til en ny boks.

For at dette skal fungere med klær, må designen være tilrettelagt for resirkulering.

– Vi må holde i hele prosessen. Med design, utleie, eventuell reparasjon underveis og til slutt resirkuleringen.

Hojem sier de ikke er helt der ennå. Neste steg i Parkdressen.no sin prosess er å se på muligheten til å følge plagget til det er klart for gjenvinning.

– For at vi skal kunne være med fra vugge til grav, må plagget være designet med deler i monotekstil. Ytterdelene må være i ett materiale, fôret i et annet. Slik at delene kan skilles og resirkuleres.

Enorm omstilling

Gramstad i Virke sier det i dag bare er ni prosent av den globale økonomien som er sirkulær, og at det egentlig ikke er noen som vet hvordan prosessen bør foregå. Hun mener vi må prøve oss fram.

– Her er det ingen fasit, og det kommer til å kreve mye. Overgangen til sirkulærøkonomi er større enn digitalomstillingen.

May Kristin Frydenlund Sunde påpeker at ideen med å leie en parkdress som blir brukt av flere barn, helt til den er utslitt, er dobbelt smart: For i tillegg til at det er miljøvennlig, er det lettvint.

– At det er enkelt for oss forbrukere, er nøkkelen. I familien er vi miljøbevisste, og i en hverdag med tidsklemme fungerer dette veldig bra. Parkdress-konseptet er tilrettelagt slik at forbrukerne ser at det er minst like praktisk som å gjøre det på den tradisjonelle måten.

Sirkulærøkonomi i Norge

Det er flere bedrifter i Norge som har sirkulære metoder. Her er noen eksempler:

• Clas Ohlson satser på reservedeler og utleie. Tooler leier ut elektrisk verktøy, det samme gjør Maxbo.
• IKEA tester ut gjenbruksbutikker, leasing og fornybare materialer.
• Tekstilaksjonen er et samarbeid mellom aktører i norsk mote- og tekstilbransje, nye kleskonsepter, miljøorganisasjoner og tekstilgjenvinnere. Målet er å få tekstiler til å bli brukt dobbelt så mange ganger innen 2024.
• Kid interiør samler inn dyner og puter og bruker dun på nytt.
• Bildelingstjenesten Nabobil gjør at man kan leie ut egen privatbil.
• Bruktmarkeder på nett, som Finn og Tise, når mange mennesker og fører til økt gjenbruk.