Rotter og mus gjør hver vinter skade for millioner av kroner i norske hjem. Det er spesielt ett tiltak som kan begrense problemet.

Vinteren er her, en tid for lange kvelder og rolige stunder i et lunt og oppvarmet hjem. Men vi mennesker er ikke de eneste som trekker innendørs når kulda setter inn. Minusgradene bringer også med seg tusener på tusener av ubudne gjester, som i verste fall kan tære på langt mer enn tålmodigheten din.

– Vi er nå i høysesongen for skader relatert til rotter og mus, sier Torbjørn Brandeggen i Tryg Forsikring.

Hvor store skader rotter og mus gjør på norske hjem, varierer fra år til år og fra landsdel til landsdel. De tre mest utsatte fylkene er Oslo, Hordaland og Rogaland, som alle ligger på topp fem-lista over de mest tettbefolkede områdene i Norge. I 2019 og 2020, anslår Brandeggen, vil det totale skadeomfanget for forsikringsbransjen ligge på flere titalls millioner

– Den gjennomsnittlige summen utbetalt til kundene våre ligger på rundt 60.000 kr. Men for bare et par år siden hadde vi en enkeltsak hvor en million kroner ble utbetalt. Skadeomfanget kan med andre ord bli veldig stort, sier han.

Vanskelig å oppdage

Selv om verken mus eller rotter er gjester du ønsker deg på husbesøk, er det likevel verdt å skille mellom de to artene: Mens mus primært er ute etter maten og varmen din, kan rotter gjøre langt mer omfattende skader på selve eiendommen.

– I tillegg til å gå løs på matlageret kan rotter gnage på både isolasjon, vannrør, nettkabler og brannfarlige elanlegg. Disse skadene blir ofte så omfattende at man må rive opp både gulv og vegger. Det kan fort lede til svært dyre og tidkrevende reparasjoner, sier Brandeggen.

Men hvordan vet du om ditt hus er utsatt, eller om dyrene allerede kan ha flyttet inn? En kveld hører du kanskje krafsing under gulvplankene, men da kan allerede problemet være omfattende, ifølge Brandeggen. Mange blir klar over inntrengerne på grunn av lukten som kommer når dyrene gjør fra seg eller dør og råtner opp i hemmelige hulrom. Man kan også finne dyrene når man går i gang med å pusse opp sin nyinnkjøpte bolig.

– Nye eiere som overtar huset og går i gang med oppussing, risikerer å støte på noen ubehagelige overraskelser i kjelleren, på loftet eller bak veggpanelene. Da resulterer det gjerne i en erstatningssak mellom kjøper og selger, sier Brandeggen.

De små sprekkene

Når man tegner en vanlig husforsikring, får man ofte tilbud om tilleggsdekning for skadedyr som rotter og mus, skjeggkre, husbukk og andre insekter – i tillegg til råte og sopp. Under halvparten av dem som forsikrer sin bolig, velger å ha denne tilleggsdekningen.

Den beste forsikringen er uansett å forhindre at dyrene kommer seg inn i utgangspunktet. Men det er ikke alltid like enkelt, og du bør ha sikret huset før vinterkulda setter inn.

– Det skal et utrolig lite mellomrom til, så lite som 6–8 millimeter, når man snakker om mus. Rotter, på sin side, kan gnage seg gjennom alt utenom stål og betong. I tillegg kan de hoppe en halv meter rett opp i været, og rundt en meter horisontalt. Derfor anbefaler vi å montere metallnett på alle ventiler, sjekke og stenge av ubenyttede avløpsrør og skru fast slukrister i gulvet, sier Brandseggen.

Poenget er å ta høyde for alt som gir dyrene både lyst og mulighet til å komme seg inn. Og her kommer vi til det viktigste rådet: Mattilgangen.

– Det dummeste du gjør, er å ha matforsyning i kjelleren om ikke rommet er skikkelig sikret. I tillegg er kompost en risikofaktor, og den er det mange som overser, sier Brandseggen.

Invadert!

Hva gjør man hvis invasjonen er et faktum? Kjøper klappfeller, setter ut rottegift eller skaffer en huskatt?

– Uansett metode råder vi ingen til å gå i gang med bekjempelsen selv, sier Brandseggen. – Du kan kanskje ta knekken på to eller tre dyr med feller, men du vet aldri om det gjemmer seg et tjuetalls til rett bak veggen. Et firma vil kunne legge ut sensorer og kartlegge problemets omfang uten å måtte rive ned veggen for å sjekke. Det siste du skal gjøre, er å bruke gift. Kun en godkjent skadedyrbekjemper har nå lov å bruke rottegift som virkemiddel, påpeker Brandeggen.

Sprer seg videre

Rottegift fører med seg flere problemstillinger. Blant dem som har stilt seg kritiske til bruken er Veterinærinstituttet, som har gjennomført flere studier knyttet til effekten av rottegift på både dyrene som rammes og kretsløpet rundt dem. Seniorforsker, veterinær og fagansvarlig for dyrevelferd, Cecilie Marie Mejdell, trekker fram noen etiske spørsmål vi bør stille oss før dødelige metoder tas i bruk.

– I Norge driver vi en stor grad av smågnager-bekjempelse, og på mange måter er det helt nødvendig. Samtidig er det slik at artene som trekker inn i husene våre om vinteren, i alle fall mus, hører til i naturen. Der er de en del av næringsgrunnlaget for andre dyr, og når de da kommer inn for å finne ly og varme om vinteren, blir det galt at vi automatisk tyr til dødelige metoder for å bli kvitt dem.

Et annet og mer skremmende aspekt er hvordan rottegiften sprer seg videre i kretsløpet, påpeker Mejdell.

– Rottegift har en langt større spredning i naturen enn vi tidligere har vært klar over. I studier gjennomført av Veterinærinstituttet, blant annet på hubro funnet døde i naturen, fant man at over 70 prosent hadde spor av rottegift i leveren. Hos rødrev ble rottegift påvist hos 100 prosent. Dette er nedslående tall, men resultatet er kanskje ikke så overraskende når man tenker på at rotter og mus som forgiftes, blir betydelig svakere, noe som gjør dem lettere å fange for rovdyr.

Harmløse støt

Nye løsninger har derfor blitt utviklet for å motvirke spredning av farlige gifter, og på samme tid skåne dyrene for unødvendig lidelse.

En elektrisk barriere som skremmer dyrene med ufarlige støt, er utviklet av det norske selskapet TXGuardian.

– Metoden innebærer å installere strømledende metallrør rundt punkter hvor mus og rotter kan komme inn. Rørene gir ikke-dødelige støt til dyrene. I forsøk har dette vist seg å være effektivt, både mot mus og rotter, sier Mejdell.

Teknologien er godkjent og tilgjengelig, men langt fra standardutstyr i privatboliger og næringsbygg. For folk flest er det spesielt ett forebyggende grep man bør ta for å forebygge rotteplagen, ifølge Mejdell:

– Det som mest av alt begrenser populasjonsstørrelsen for rotter, er tilgangen på mat. Når vi er slurvete med matavfall og søppel, både i byer og på landet, kan rottene formere seg veldig raskt.

Slik holder du rottene ute

– Det viktigste tiltaket man kan gjøre for å redusere problemer med brunrotter innendørs er å hindre dyrene i å komme inn. En bekjempelse som gjennomføres uten først å utføre sikring, vil bare medføre nye inntrengere.

– For å sikre huset må alle åpninger større 12 mm stenges. I praksis vil det lønne seg å sikre alle åpninger som er større enn 6 mm, fordi man da også vil holde mus ute. Kjellervinduer må være hele, og ventilasjonsåpninger bør sikres med kraftig metallnetting. Dører må slutte tett til karmen, og på steder som er spesielt utsatt for gnagere kan metallbeslag festes nederst på dørene for å hindre at dyrene gnager seg gjennom.

– Alle vegger må være fri for hull og sprekker. Rørgjennomføringer sikres med betong, spesiallaget tettepasta eller galvaniserte plater, og sluk tettes med rist. Kjellergulv bør være støpt. Husk at brunrotta kan klatre, derfor må også åpninger høyt oppe på bygningen sikres. Greiner fra trær må ikke henge inn over tak. Overgangen mellom grunnmur og vegg er ofte utsatt

– Lykkes man i å fjerne all tilgang på mat, vann og bolplasser, kan man eliminere hele gnagerproblemet. Området både utendørs og innendørs må ryddes for søppel og matrester. Høyt gress og busker tett inntil bygninger må holdes nede eller fjernes. Alt som kan gi rotter bolplass, som stabler med gamle bildekk, paller og eske, må fjernes. Nedfallsfrukt må fjernes, og eventuell kompost må sikres, slik at rotter ikke får tilgang på mat. Mating av fugler utendørs kan også medføre at gnagere får tilgang på mat. Mat for hunder og katter utendørs kan livnære store bestander av gnagere. Søppeldunker og søppelrom må sikres.

(Kilde: Folkehelseinstituttet)