1606: Den såkalte kruttsammensvergelsen ble avslørt i London. En konspirasjon av katolske aktivister planla å sprenge parlamentsbygningen, men ble angitt i siste øyeblikk av en anonym brevskriver. En mann ved navn Guy Fawkes ble pågrepet mens han voktet kruttønnene som terroristene hadde anbrakt under House of Lords. Fawkes og hans medsammensvorne ble dømt til hengning, trekking og kvartering, som var straffen for høyforræderi. I Storbritannia har det vært tradisjon å minnes dagen med fyrverkeri og brenning av Guy Fawkes-halmdukker på bål. Ifølge Wikipedia markeres fremdeles den årlige åpning av parlamentet med en symbolsk inspeksjon av kjellerhvelvene under House of Lords.
1916: Væpnet borgervern åpnet ild mot streikende arbeidere i Everett i Washington. Hendelsen gikk inn i historien som «Bloody Sunday», en betegnelse den deler med en lang rekke voldshendelser som har inntruffet på søndager. Wikipedia lister opp et tjuetall blodige søndager. Felles for mange av dem er at de omfatter sammenstøt mellom væpnet ordensmakt eller militære på den ene siden, og sivilister på den andre. Blant stedene som har hatt sine blodige søndager er London (13. november 1887), St. Petersburg (22. januar 1905), Maribor (27. januar 1919), Alsace (22. august 1926), Hamburg (17. juli 1932), Istanbul (16. februar 1969) og Vilnius (13. januar 1991, da Den røde hær angrep byens TV-tårn). Mest omtalt i nyere tid er kanskje hendelsene i Londonderry i Nord-Irland 30. januar 1972, da britiske soldater skjøt og drepte 14 ubevæpnede sivilister. Det er denne søndagen U2 sikter til i sangen «Sunday Bloody Sunday» fra 1983.
1940: Franklin D. Roosevelt ble valgt til president i USA for tredje gang, som den første og eneste i historien. Begrensningen til to presidentperioder hadde vært sedvane i USA siden George Washington avslo å stille til valg for tredje gang i 1796. Likevel var regelen ennå ikke nedfelt i lovverket. Roosevelts brudd med tradisjonen var omdiskutert, men ikke belastende nok til å frata ham en klar seier i presidentvalget. På grunn av de ekstraordinære omstendighetene under 2. verdenskrig skulle Roosevelt i 1944 også bli valgt til president for fjerde gang. Ved sin død i april 1945 hadde han vært president i 4.422 dager. Vedtaket av det 22. grunnlovstillegget i 1951 sikret at Roosevelts rekordlange presidentkarriere aldri vil bli overgått. Grunnlovstillegget slår fast at ingen kan velges til president mer enn to ganger.
(©NTB)
