Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Det hendte
01 november 2018 05:55
Del på Facebook
Eldste kjente foto av Det Hvite Hus tatt rundt 1846 av John Plumbe under James K. Polks regjeringstid. John Plumbe [Public domain], via Wikimedia Commons
Eldste kjente foto av Det Hvite Hus tatt rundt 1846 av John Plumbe under James K. Polks regjeringstid. John Plumbe [Public domain], via Wikimedia Commons

1755: Lisboa ble rammet av et av de mest ødeleggende jordskjelvene i europeisk historie. Det første skjelvet kom klokken 9.40 om formiddagen, og i løpet av minutter fulgte ytterligere to voldsomme skjelv som la mesteparten av byen i ruiner. Grunnet feiringen av Allehelgensdag var mange mennesker samlet i byens kirker og trange gater, som ble dødsfeller da bygningene raste sammen. Skjelvene utløste en seks meter høy tsunami som 40 minutter senere slo inn over byen med knusende tyngde. Det brøt også ut voldsomme branner som raste i fem døgn. 85 % av byens bygninger ble ødelagt. Anslagene over antall dødsofre varierer sterkt, men enkelte kilder oppgir at så mange som 100.000 kan ha omkommet i katastrofen.

1800: John Adams flyttet inn i Det hvite hus, som den første presidenten i historien. Presidentboligen i Washington, D.C. var tegnet av den irske arkitekten James Hoban og påbegynt i 1792. Daværende president George Washington engasjerte seg sterkt i planleggingen av huset, til de grader at han hadde meninger om antall vinduer i fasaden. Huset var en del av den franske byplanleggeren Pierre Charles L’Enfants grandiose plan for utformingen av den nye hovedstaden. Den andre kvelden president Adams bodde i huset, skrev han i et brev til sin kone: «Jeg ber om at himmelen må velsigne dette huset og alle dets fremtidige beboere. Måtte kun ærlige og vise menn få regjere under dette tak.» Det hvite hus har vært embetsbolig for alle amerikanske presidenter siden John Adams.

1959: Den canadiske ishockeykeeperen Jaques Plante introduserte beskyttelsesmasken. Montreal Canadiens-keeperen hadde laget den heldekkende glassfibermasken selv, og brukte den første gang i en kamp mot New York Rangers for å beskytte en brukket nese. I løpet av kort tid ble masken standardutstyr for hockeykeepere, som til da hadde måttet klare seg uten vern mot kølleslag og susende pucker i ansiktet. Den glatte, uttrykksløse masken med hull til munn og øyne gjorde et uhyggelig inntrykk på publikum. Dette ble også lagt merke til av filmindustrien, og masken har dukket opp som rekvisitt i bl.a. «Act of Vengeance» (1974), «Mad Max 2» (1981), «Heat» (1995) og ikke minst de tolv filmene i slasherserien «Friday the 13th» (1980–2009), der keepermaskens potensial som skrekkeffekt ble utnyttet til fulle.

(©NTB)

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Annonse
KSU – Vipps – mobil

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse