1873 – Den norske patologen Gerhard Henrik Armauer Hansen oppdager leprabasillen.
Leprabasillen er bakterien som forårsaker spedalskhet. Den er en syrefast, gram-positiv stavbakterie med en voksaktiv overflate som er unik for mycobakterier. Den ligner på Mycobacterium tuberculosis i form og størrelse.
Leprabasillen ble oppdaget i 1873 av den norske legen Gerhard Henrik Armauer Hansen. Det er ikke mulig å dyrke baktierien i kunstig medium, men den kan dyrkes i levende verter, blant dem mus og beltedyr (armadilloer). Bakterien oppdages med jevne mellomrom i Norge etter å ha blitt innført fra rammede områder.
1942 – Kystruteskipet DS «Tromøsund» kapres i Rekefjord
15. mars 1942 hadde Kompani Linge-agenter med kaptein Odd Starheim i spissen lykkes å kapre kystruteskipet DS «Galtesund» som også tilhørte Arendals Dampskibsselskab. De førte dette til Skottland, hvor det ble satt inn i alliert krigstjeneste.
28. februar 1943 ble DS «Tromøsund» kapret av Kompani Linge medlemmer, også denne aksjonen var ledet av 25 år gamle kaptein Starheim. Grunnlaget for kapringen var en mislykket aksjon (Operasjon Carhampton) i Norge hvor Starheim og 41 mann ble satt i land av minesveiperen «Bodø» nær Flekkefjord. Gruppen besto av 30 mann fra Kompani Linge og elleve fra marinen, og hadde til hensikt å kapre tyske skip ved Abelsnes i nærheten av Flekkefjord, men det kom til trefninger med tyske styrker og gruppen måtte flykte oppover Setesdalen og ble liggende der utover vinteren. Man måtte finne en måte å komme seg tilbake til England og man bestemte seg for å dele gruppen i to. En dro til Egersund, stjal et skip og dro over Nordsjøen. Den andre (ledet av Starheim) skulle kapre et kystruteskip og ta dette over. Gruppen fra Kompani Linge gikk til aksjon mot «Tromøsund» under anløp i Rekefjord, mens skipet gikk i kystruten Oslo-Bergen. Men kapringen gikk ikke upåaktet hen og det kom til skuddveksling med tyske soldater ved kaien, slik at tyske myndigheter umiddelbart fikk vite om kapringsaksjonen. Etter at de passasjerene som ville hadde gått i land, satte «Tromøysund» kursen til havs i sterk nordvest kuling og tung sjø på vei mot Skottland.
Skipet var i kontakt med britiske fly fra Coastal Command 1. mars 1943. Senere på dagen ble hun bombet i senk av tyske fly. Alle ombord omkom, to passasjerer, 26 besetningsmedlemmer, ni norske Kompani Linge-medlemmer, og seks fra den norske marinen. Flyene skal også ha senket to livbåter, hver med åtte personer ombord. Da britiske krigsskip kom til stede, fant man bare vrakgods. Sjøkaptein Rasmus Jacobsen fra Arendal (kaptein på «Tromøsund»), og Starheim drev senere i land ved Tjörn i Bohuslän, Sverige, og en livbåt drev senere i land på Jyllands vestkyst i Danmark.
1986 – Den svenske statsministeren Olof Palme blir myrdet
Palmemordet var et attentat på Sveriges statsminister Olof Palme fredag kveld den 28. februar 1986 klokken 23.21. Han ble skutt og drept i krysset Sveavägen/Tunnelgatan midt i Stockholm sentrum.
To år etter hendelsen ble Christer Pettersson – en småkriminell alkoholisert narkoman – arrestert, siktet og dømt for mordet på Palme av Stockholms tingsrätt. Etter at domfellelsen senere ble omgjort av Svea hovrätt ble det begjært gjenopptakelse av riksadvokaten, men dette ble avslått av Högsta domstolen den 28. mai 1998. Det har versert et stort antall teorier knyttet til hvem som utførte mordet.
Kriminaletterforskningen knyttet til Palme-mordet er Sveriges største og dyreste noensinne, og pågår fortsatt. Ifølge professor Leif G.W. Persson er etterforskningen også den største i verden gjennom tidene. Saken er fortsatt formelt uoppklart, selv om det fremkom i 2007 at Pettersson, som døde i 2004, hadde innrømmet i noen brev til sin kjæreste i 1986 at han begikk mordet. Eksperter tviler likevel på at Petterssons 21 år gamle «tilståelse» vil føre til gjenåpning av rettssaken rundt Palmemordet.
Mordet på Olof Palme markerte på mange måter et tidsskille for Sverige, og det ble et nasjonalt traume, dels fordi landets statsminister ble myrdet og dels fordi mordet aldri ble oppklart. Den merkelige utviklingen, skandalene og de politimessige mangler på resultater som fulgte etter dette, har i lang tid satt sitt preg på samfunnsdebatten. For mange svensker har mordet på Palme samme sentrale posisjon som de tilsvarende spektakulære politiske mordene på den indiske frigjøringslederen Mahatma Gandhi og den amerikanske presidenten John F. Kennedy.
