Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Artikkel
NTB
03 juli 2020 19:52
Del på Facebook
Trafikklyssystemet bestemmes ut ifra hvordan lakselusa påvirker villaksen i området og avgjør om oppdretterne i området får lov til å øke produksjonskapasiteten for laks, eller om den må reduseres. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Trafikklyssystemet bestemmes ut ifra hvordan lakselusa påvirker villaksen i området og avgjør om oppdretterne i området får lov til å øke produksjonskapasiteten for laks, eller om den må reduseres. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Grunnlaget for det nye trafikklyssystemet er ikke godt nok, mener havbruksbedriftene som varsler søksmål mot Nærings- og fiskeridepartementet.

– Vi er slett ikke motstandere av det nye trafikklyssystemet. Det er i utgangspunktet et godt system for å regulere vekst og reduksjon i vår næring. Imidlertid mener vi at kunnskapsgrunnlaget ikke er godt nok, og forskning har de siste årene avdekket store hull i det datamaterialet som ligger til grunn for vedtaket, sier Even Søfteland, talsmann for havbruksbedriftene i Produksjonsområde 4 (PO4), som går fra Nordhordland til Stad og består av 25 havbruksbedrifter med matproduksjon i sjø.

Trafikklyssystemet innebærer at landet deles inn i 13 fargelagte områder. Fargen settes ut fra hvordan lakselusa påvirker villaksen i området, og avgjør om oppdretterne i området får lov til å øke produksjonskapasiteten for laks, eller om den må reduseres.

– Når en innfører nye reguleringer som får store konsekvenser, må det være en forutsetning at kunnskapsgrunnlaget er riktig, og at det kan etterprøves. Ved bruk av riktig data, hadde vedtaket blitt annerledes, sier Søfteland.

Samtlige selskap i PO4 stiller seg bak varselet om søksmål.

Rødt i to områder

Trafikklyssystemet skal sørge for forutsigbar og bærekraftig vekst i havbruksnæringen, ifølge Nærings- og fiskeridepartementet.

Ni produksjonsområder har fått grønt lys og kan øke produksjonskapasiteten med inntil 6 prosent, mens to produksjonsområder har fått gult lys, det vil si ingen endringer i produksjonskapasiteten.

To produksjonsområder har fått rødt lys og må redusere produksjonskapasiteten med 6 prosent. Områdene er Nordhordland til Stad og Stad til Hustadvika.

Kan få store konsekvenser

Å redusere matproduksjonen av landets nest viktigste eksportvare med 6 prosent i denne regionen, vil få store konsekvenser for kommunenes skatteinntekter, lokalsamfunn og underleverandører, ifølge PO4-bedriftene.

Dette kommer på toppen av de svært negative økonomiske konsekvensene av koronaepidemien.

– Det er gjennom mange år gjort en viktig jobb for å løse utfordringen med lakselus. Vi har iverksatt koordinerte fellestiltak mellom alle havbrukslokalitetene, som vi ser har god effekt. Da er det svært uheldig at vi likevel må redusere vår matproduksjon basert på et mangelfullt kunnskapsgrunnlag, sier Søfteland.

Ifølge Søfteland viser forskning fra elvene i Stryn, Eid og Lærdal at smolten vandrer tidligere ut fra elvene enn antatt. Den vandrer også raskere ut i fjorden og oppholder seg i begrenset tid i ytre strøk, før den setter til havs. Dette viser noen av hullene i det kunnskapsgrunnlaget som ligger i bunn for vurderingen av om et produksjonsområde er grønt, gult eller rødt, mener han.

Foreslår å senke produksjonen

Havbruksaktørene har i stedet foreslått å redusere produksjonen med hele 12 prosent i perioden april – august.

– Vi foreslår å senke produksjonen i høysesong for smoltens utvandring, og at vi heller tar igjen dette tapet i perioden når smolten er ferdig vandret. Dette er et konstruktivt og godt forslag. Vi har fått beskjed av departementet om at dette først vil bli behandlet til høsten. Vi var klar allerede denne sommeren, sier Søfteland.

Nærings- og fiskeridepartementet opplyser til NTB at de ikke har noen kommentar til dette og vil forholde seg til et slikt søksmål når det eventuelt kommer.

(©NTB)

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
Annonse

Innlogging

Siste kommentarer

Terje Sundsbø 3 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Anne Mari SandshamnSkålaveien var ikke et fergeavløsningsprosjekt, og mottok aldri offentlig støtte. Skålavegen ble bygget som en privat vei i regi av ...
Geir Ole Sætremyr 4 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDer er ei forskell  Møreaksen skal delfinansierast via bompengar. Jernbane via passasjernbilett.80% staleg finansiering av Møreaksen.  Vesentlig statlig bidrag til finansiering ...
Geir Ole Sætremyr 6 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDu har I ein tidlegare kommentar uttalt at eg ikkje er forankra I Naturvernforbundet.  Då har eg utfordra deg til ...
Anne Mari Sandshamn 6 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøSå klart Skålavegen er et fergeavløsning! Den erstattet en fergerute, ikke sant?  
Terje Sundsbø 7 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Geir Ole SætremyrSpørsmålet var: Jernbane er en av ulike transportløsninger, på samme måte som vei. Da er det vel rimelig at de ...
Terje Sundsbø 12 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Anne Mari SandshamnDet er du som sprer løgner. På samme måte som Vigrasambandet på Sunnmøre, ble Skålavegen/Fannefjordtunnelen i Romsdal privatfinansiert. Etter den ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse