Oppgaven med å plukke ut Sea Kings erstatter var en av de aller første sakene til Solberg-regjeringen høsten 2013. Tirsdag overtar redningshelikoptrene AW101.
Det har vært en lang vei fram til markeringen på redningsbasen på Sola 1. september, der statsminister Erna Solberg (H), justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) vil delta i en seremoni for å markere det som betegnes som en milepæl for norsk redningstjeneste.
Men det blir ingen brå overgang. Sea King skal gradvis fases ut fram til midten av 2023 etter 47 års tjeneste, der de siste helikoptrene ble kjøpt inn i 1996.
Best i verden
Produsenten Leonardo, tidligere AgustaWestland, fra Italia, er iallfall superfornøyd, tross forsinkelser, og har skrytt av at den norske versjonen AW101-612 er «verdens beste redningshelikopter – med god margin».
– De nye redningshelikoptrene vil ha langt bedre rekkevidde, større hastighet og bedre evne til å operere i dårlig vær enn dagens Sea King-helikoptre. Det betyr større trygghet for folk på sjøen, langs kysten og i avsidesliggende områder over hele landet. Den norske redningstjenesten vil derfor få et betydelig løft – både over hav og land, skriver i Justisdepartementet i en epost til NTB.
Sent ute
Egentlig skulle alle 330-skvadroner hatt AW101 per nå, men på grunn av forsinkelse etter forsinkelse er leveringen to og et halvt år forsinket sammenlignet med løftet til daværende justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) i mars 2016.
– Vi kan erstatte de aldrende Sea King-helikoptrene med nye, topp moderne AW101 innen 2020, sa han etter at det første eksemplaret av AW101 i Norge hadde hatt sin første luftetur.
Store utfordringer
I mai forklarte regjeringen i det reviderte statsbudsjettet hvorfor det har tatt sånn tid.
– Leverandøren har utfordringer med utvikling og sertifisering av de nye redningshelikoptrene, med påfølgende forsinkelser for Forsvarets innføringsprogram. Videre har virusutbruddet forsinket fremdriften, ettersom leverandøren er lokalisert i Nord-Italia og Storbritannia, samt at smitteverntiltak har begrenset Forsvarets bemanning i prosjektets innføringsprogram, lød forklaringen, ifølge Teknisk Ukeblad.
(©NTB)
