Verdens dyrebestander blitt redusert med i snitt 68 prosent siden 1970, viser en ny WWF-rapport, som dokumenterer enorme naturtap de siste tiårene.
WWFs Living Planet Report 2020 som ble publisert torsdag, varsler om en pågående global naturkrise:
- 75 prosent av jordas isfrie landoverflate er allerede betydelig endret.
- De fleste havene er forurenset.
- 85 prosent av våtmarksområdene i verden har gått tapt.
- 84 prosent nedgang av dyrebestander i ferskvann.
- Én million arter (500.000 dyr og planter og 500.000 insekter) står i fare for utryddelse.
– Living Planet Report avdekker en enorm menneskelig påvirkning på planetens helse. Den dramatiske nedgangen av pattedyr, fugler, insekter, amfibier, reptiler og fisk har direkte påvirkning på vår matsikkerhet og levebrødet til milliarder av mennesker, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens Naturfond.
– Det haster å stanse tapet av natur og å få på plass en ny global avtale for naturen, sier Andaur.
Klimaendringer stor trussel
Rapporten viser at hovedårsaken til naturtapet de siste tiårene, har vært arealendringer. Uberørt natur er pløyd opp for jordbruk eller gjort om til beitemark, og mye av havene er overfisket. Dette fører til at leveområder forsvinner.
Forurensning, spredning av fremmede arter, klimaendringer og ulovlig handel med ville dyr har også bidratt til utviklingen.
Fremover er det ventet at klimaendringer blir en like kraftig pådriver til tap av naturen. Klimaendringer alene gjør at en femdel av artene står i fare for å utryddes i løpet av dette århundret.
– Vi mister natur i et tempo som ikke har skjedd på millioner av år. Økte temperaturer som følge av klimaendringer og måten vi bruker naturressursene våre på, presser nå naturen til det ytterste, sier Karoline Andaur.
Behov for endret matproduksjon
WWF har tidligere gitt ut rapporter sammen med andre organisasjoner som viser at de økonomiske konsekvensene av naturens tilbakegang vil koste verden minst 479 milliarder dollar i året.
Ifølge rapporten er det nødvendig å se naturvern, produksjon og forbruk i sammenheng. En kombinasjon av naturvern og endret matproduksjon vil gi best resultat for å stanse naturtapene.
– Dette må få konsekvenser for matproduksjon og handel. Både enkeltmennesker, næringsliv og politikere må gjøre klar for store forandringer. Vi må redusere matavfall og vi må spise mer bærekraftig mat. Vi må ha mer natur. Alle må bidra, og de mektigste må gjøre mest, sier Karoline Andaur.
Krever ny naturavtale
– Det haster å stanse tapet av natur og å få på plass en ny global avtale for naturen, slik som vi har for klimaet. For å sikre at hele verden beveger seg i samme retning, trenger vi at det å ta vare på naturen er integrert i den økonomiske og politiske utviklingen, sier Andau.
Hun ber Norge være en pådriver i arbeidet for naturavtalen, New deal for Nature & People:
Living Planet Report utgis hvert andre år. Den er en omfattende studie over utvikling i globalt naturmangfold og planetens helse. Den gir en oversikt over naturens tilstand, påvirkning fra menneskelig aktivitet og potensielle løsninger.
(©NTB)
