Tre av ti i alderen 15 til 19 år svarer i en undersøkelse at de har drukket alkohol for å føle seg bedre når livet kjennes tungt.

Det kommer fram i en undersøkelse gjennomført av YouGov i februar i år på oppdrag fra alkovettorganisasjonen Av-og-til. Av 401 spurte i et landsrepresentativt utvalg for målgruppen oppga 240 tenåringer at de drikker alkohol.

De som hadde drukket alkohol, ble spurt om de hadde gjort det for å takle ulike typer vanskelige følelser eksemplifisert i spørsmålet.

Mens én av tre har drukket alkohol for å bli inkludert, har tre av ti grepet til flaska for å føle seg bedre når livet føles tungt.

Én av fire har brukt alkohol for å takle en stressende hverdag.

Dårlig tegn

Generalsekretær Randi Hagen Eriksrud i Av-og-til kan ikke si noe om ungdommene hadde utviklet en vane, eller om ungdommene drakk alene eller sammen med andre, men hun er klar på at dette er bekymringsfulle tall.

– Å utforske litt, eksperimentere litt, det er én ting, men å drikke for å mestre følelser er noe helt annet. Det er et dårlig tegn. Alkohol løser ingen problemer. Tvert om kan alkohol forsterke allerede negative følelser, og ikke minst er det grunn til å si fra når de er så unge som her.

– Drikkevanene man etablerer som ung, får konsekvenser for hvordan man drikker som voksen. Dersom man blir vant til å bruke alkohol som trøst når livet er vanskelig, kan det være starten på et skadelig mønster, sier Eriksrud.

Snakke med noen

Ungdom lar seg påvirke av rollemodellers atferd og kopierer personer i omgangskrets, kjendiser og foreldrene.

– For eksempel ser vi ofte i populærkultur at vanskelige følelser håndteres med alkohol, og det oppfattes som akseptert. Men så ser vi også at foreldre er veldig viktige rollemodeller, sier Eriksrud.

– Foreldrenes drikkemønster har mye å si, og også hva slags grenser foreldre setter for ungdommens alkoholbruk. Ungdom med foreldre som setter tydelige grenser, drikker mindre og mer forsiktig enn andre, sier hun videre.

Av-og-til sitt råd er å snakke med noen om det som er vanskelig, og foreldrene bør ta initiativ til å snakke med ungdommen om alkohol og hvilke risikoer som er forbundet med å drikke.

Sammenheng

Hanne Backe-Hansen ved avdeling for forebygging hos Blå Kors påpeker at norsk ungdom drikker mindre og debuterer med alkohol senere enn tidligere.

– Tenåringene har aldri vært så flinke og lydige som nå, men de har heller ikke slitt så mye psykisk som nå, ifølge tall fra Ungdata. Her tror jeg det er en sammenheng, og det er viktig at vi snakker med dem. Da er det absolutt et aktuelt tema å belyse risikoen ved å ty til rus for å døyve kompliserte følelser, sier hun.

Rådet er å ta praten så snart som mulig.

Eriksrud i Av-og-til advarer mot å kutte i tjenester til unge som trenger noen å prate med, særlig i en tid der flere kan ha behov for noen å dele vonde tanker med. Hun advarer kommuner mot å kutte i tilbudet i skolehelsetjenesten og sier mange kommuner ikke klarer å oppfylle Helsedirektoratets anbefalinger om bemanning.

– Ungdom trenger et lavterskeltilbud som er tilgjengelig, sier hun.