Et stort skår i Demokratenes glede over Joe Bidens seier er at de neppe får flertall i Senatet. Det vil gjøre det vanskeligere for Biden å styre.

Ikke bare må Biden forberede seg på å bale med et lite samarbeidsvillig republikansk-styrt Senat. Han må også hanskes med et konservativt flertall i høyesterett, mengder av dommere som kan blokkere lover, og et embetsverk fylt av Trump-lojalister.

Demokratene satset enorme pengesummer på å vinne flertall i Senatet, med særlig fokus på fem stater, noe som ville gitt dem 51 senatorer mot 47 nå. Plassen til Doug Jones i Alabama visste de at de ville tape.

Men de lyktes bare med å vinne to av de fem og ligger dermed an til å bli sittende med kun 48 senatorer.

Et ørlite håp ligger i at det blir omvalg om to senatsplasser fra Georgia i januar, noe som garanterer at Georgia kommer i fokus for en heftig og rådyr valgkamp i månedene framover.

Avhengig av McConnell

Uten flertall i Senatet blir en Biden-administrasjon helt avhengig av et samarbeid med Mitch McConnell, den mektige republikanske flertallslederen i Senatet, som mens Barack Obama var president, gjorde det klart at hans hovedmål var å motarbeide alt Obama la fram av forslag.

Alle lovforslag må vedtas i Senatet, i tillegg til Representantenes hus, og Senatet har makt til å godkjenne eller avvise utnevnelse av ministre, etatsledere og ambassadører, samt føderale dommere – inkludert høyesterettsdommerne.

Mange drømmer knuses

Dermed blir svært vanskelig for Demokratene å få gjennom viktige reformer de har lovet velgerne, som helsereform, klimareform, økt våpenkontroll, bedre LGBT-rettigheter, valgreformer, politireformer, en innvandringsreform og en infrastrukturpakke.

Til og med en omfattende økonomisk kriseplan kan bli vanskelig, selv om USA står overfor en dyp helsekrise og økonomisk krise på grunn av koronapandemien som nå eksploderer når Trump ikke gjør noe for å stanse den.

Demokratene har allerede forhandlet i månedsvis med Det hvite hus og motvillige republikanere om en slik plan. Men om smitten skyter i været og USAs økonomi går mot kollaps, kan McConnell likevel måtte gå med på en avtale.

Mer sentrumsorientert?

Et republikansk flertall i Senatet vil også tvinge Biden til å velge medlemmer av regjeringen som McConnell kan godta.

Det vil tvinge fram en mer sentrumsorientert regjering enn det de mer radikalene kreftene i Det demokratiske partiet ønsker. Kandidater som Stacey Abrams fra Georgia og Elizabeth Warren kan bli utelukket.

Tanken om Susan Rice, Obamas FN-ambassadør og nasjonale sikkerhetsrådgiver, som utenriksminister er trolig også utelukket etter hennes strid med Kongressen og forsvar av Hillary Clinton etter Benghazi-angrepet i Libya.

Kolleger i flere tiår

Om de neste to årene blir like fastlåst som i Obamas siste perioder, kan være avhengig av det personlige forholdet mellom McConnell og Biden. De to kjenner hverandre godt fra flere tiår som kolleger i Senatet.

Bidens løfter om at han kan samarbeide med Republikanerne og forhandle fram avtaler, kan bli testet nærmest daglig i årene som kommer.

Det blir ikke lettere av at Demokratenes flertall i Representantenes hus minker. Speakeren Nancy Pelosis autoritet er svekket, og det skal mindre til for at sentrumsorienterte demokrater kan velte forslag.

Utrensket embetsverk

Biden vil også overta et embetsverk der Trump har fjernet mange profesjonelle embetsfolk som var uenig i hans agenda. I stedet har han innsatt Trump-lojalister, ofte uten hensyn til kompetanse.

Det gjelder blant annet miljødirektoratet EPA, USAs tidligere så respekterte smittevernbyrå CDC og utenriksdepartementet. Sjefen for EPA nå er lobbyisten for kullgruveindustrien Andrew Wheeler.

Å bygge opp igjen et kompetent og profesjonelt embetsverk blir ikke gjort over natten, og McConnell kan også sabotere her ved å blokkere utnevnelser av toppledere. En firedel av de 4.000 politiske utnevnelsene krever senatsgodkjenning.

Presidentordrer er utvei

Bidens eneste utvei for å omgå Senatet kan være å styre ved hjelp av presidentordrer, noe Obama i stor grad ble tvunget til å gjøre, og noe Trump også måtte ty til etter at Republikanerne mistet flertallet i Representantenes hus.

Eksempler på slike ordrer er Obamas DACA-program, som hindret at hundretusener av unge innvandrere blir utvist, og Trumps ordre om å ta penger fra Pentagon for å bygge mur mot Mexico.

Men presidentordrer er ikke lover. De utløper etter få år, og kan også blokkeres om en domstol beslutter at de er grunnlovsstridige.

Konservative dommere

Men også slike order blir vanskeligere for Biden som følge av at Trump har brukt de siste årene til å utpeke en lang rekke føderale dommere rundt om i USA som kan blokkere lover og presidentordrer.

Om slike vedtak blir anket videre oppover, kan de ende i høyesterett, der Trump-administrasjonen nettopp sørget for å øke det konservative flertallet til seks av ni. Og både føderale dommere og høyesterettsdommere sitter til de dør eller selv velger å gå av.

At Demokratene ikke fikk flertall i Senatet, utelukker også at Biden kan gjøre noe med høyesterett, for eksempel ved å utvide domstolen og utnevne flere liberale dommere.

Biden var neppe særlig begeistret for dette forslaget, men han avviste det ikke i valgkampen. Uten flertall i Senatet er det uansett utelukket, og hans administrasjon må leve med den høyesteretten som McConnell var så opptatt av å få på plass.

(©NTB)