Staten tjener mer enn 600 millioner kroner i året på å kreve mer i gebyr enn hva tjenestene koster. Snikskatt, mener Ap, som nå vil ha slutt på praksisen.

– Folk blir ført bak lyset, sier Hadia Tajik.

NTB møter Ap-nestlederen på stortingskontoret, der hun har gått løs på Riksrevisjonens årlige revisjon av staten. I revisjonen kommer det fram at staten tjener 627 millioner kroner på overprisede gebyrer.

– De tar rett og slett høyreregjeringen med buksene nede. Det som står i denne rapporten, er at høyreregjeringen tvinger folk til å betale mer enn det koster å få statlige tjenester, sier Tajik.

Sånn kan det ikke fortsette, fastslår hun.

– Det er usosialt og urettferdig å snikskatte vanlige folk, mens rikfolk får skattekutt.

Lover kutt

Finansminister Jan Tore Sanner (H) har gjort det klart at praksisen vil fortsette neste år. Ifølge ham utgjør overprisede gebyrer om lag 588 millioner kroner i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021.

Ap, derimot, vil i sitt alternative budsjett foreslå å kutte gebyrene, avslører Tajik.

– Det som omtales i Riksrevisjonens rapport, det fjerner vi. Og det tilsvarer nesten 600 millioner kroner, sier Tajik til NTB.

– Vi kan ikke finansiere fellesskapet på denne måten. De som har mest, må betale mest. Det at ungdom som skal ta teoriprøven, skal ende opp med å betale denne skjulte skatten, i stedet for at rikfolk får økt skatt, det kan Ap ikke stille seg bak.

Tajik legger til at hele gebyrkuttet, og mer til, kan finansieres ved å avlyse regjeringens forslag til lettelser på 1,37 milliarder kroner i formuesskatten.

Skjult skatt

I Riksrevisjonens rapport påpekes det at for høye gebyrer er i strid med Finansdepartementets retningslinjer og Stortingets forutsetninger om gebyrfinansiering.

– At vi som innbyggere betaler 627 millioner kroner mer enn det faktisk koster å levere de tjenestene Riksrevisjonen har sjekket, er en skjult skatt. Det kan ikke statsforvaltningen pålegge oss, sa riksrevisor Per-Kristian Foss da rapporten ble lagt fram.

De største postene er som følger:

* Registrering i løsøreregisteret. Her får staten inn om lag 268 millioner kroner for mye.

* Begjæring om utlegg hos domstolene og politiet er overpriset med om lag 200 millioner kroner.

* Tinglysing av eiendom hos Statens kartverk. Her tas det inn om lag 89 millioner kroner for mye.

* Gjennomføring av teoriprøver hos Statens vegvesen gir staten om lag 54,5 millioner kroner i ekstrainntekter.

(©NTB)