Norwegian kan være ett skritt nærmere statlig pengestøtte når selskapet nå legger ned langdistanserutene. Tonen er positiv fra regjering og opposisjon.
Flyselskapet har nok en gang bedt regjeringen om statlig bistand, og næringsminister Iselin Nybø (V) lover svar så raskt som mulig.
– Det Norwegian nå skisserer er noe annet enn den forespørselen vi vurderte i november i fjor. Vi er nå i gang med en grundig vurdering av denne nye henvendelsen, sier Nybø.
Da pandemien rammet, fikk Norwegian statlig hjelp gjennom en redningspakke for luftfarten, men i november sa regjeringen nei til å gå inn med mer penger og begrunnet det med at det ville være for stor risiko med fellesskapets midler.
Nybø og samferdselsminister Knut-Arild Hareide (KrF) legger vekt på at Norwegian er en viktig aktør i norsk luftfart.
– Dersom Norwegian gjennom dette kan komme ut som et finansielt styrket og sunt drevet selskap, vil det være positivt for norsk luftfart, for de ansatte og for passasjerene, sier Hareide.
Dropper langflygninger, kutter gjeld
Selskapet har vært under sterkt press for å finne en utvei. Mens Norwegian for tiden er under konkursbeskyttelse i Irland, har ledelsen jobbet fram en ny plan. Hovedpunktene er:
* Legge ned langdistanserutene.
* Satse på innenriksreiser i Norge, reiser i Norden samt mellom Norden og viktige destinasjoner i Europa.
* 50 fly skal være i drift i 2021. Dette økes gradvis til 70 fly i 2022.
* Gjelden reduseres til 20 milliarder kroner.
* Selskapet vil hente inn mellom 4 og 5 milliarder kroner i frisk kapital gjennom kombinasjoner av emisjoner og andre former for egenkapital
– Innenriksreiser i Norge og flygninger mellom vårt nordiske hjemmemarked og resten av Europa har alltid vært selve ryggraden i Norwegians rutenett, og det er dette som også danner grunnlaget for hvordan Norwegian skal se ut fremover, sier konsernsjef Jacob Schram.
2.000 mister jobben
Den nye planen innebærer at Norwegian også skal kvitte seg med de 35 gjenværende langdistanseflyene Boeing 787 Dreamliner. Hele flåten har stått parkert siden mars i fjor.
Datterselskapene i Italia, Frankrike, Storbritannia og USA slås konkurs, og 2.000 ansatte mister jobben.
Konsernsjefen sier det var en ekstremt vanskelig beslutning å ta.
– Vi er imidlertid kommet til den konklusjonen at dette er den eneste måten vi kan sikre fortsettelsen av Norwegian. Ikke minst arbeidsplasser i Norge og Norden, der et klart flertall av arbeidsplassene vil være i fremtiden, legger han til.
– Staten må stille opp
Beslutningen om å satse på kjernevirksomheten i Europa får god respons på Stortinget. Regjeringen må nå gå i dialog med Norwegian, mener Arbeiderpartiet, mens Senterpartiet forventer et raskt svar.
– Staten må stille opp for å sikre den norske virksomheten av Norwegian. Det er enda mer aktuelt nå enn i høst, sier Sps næringspolitiske talsmann Geir Pollestad.
SV gir Norwegian ros for grepet og mener man må se på både støtte og direkte statlig medeierskap.
– Vi kan ikke være blåøyd på vegne av skattebetalerne. Skal staten engasjere seg, må det være for å oppnå helt klare mål for folk og miljø, sier Torgeir Knag Fylkesnes.
Det var riktig at regjeringen avslo forrige søknad, men med ny struktur er situasjonen endret, ifølge Fremskrittspartiet.
– Vi vil ha en kompensasjonsordning for luftfarten som hjelper de tre norske aktørene gjennom pandemien. Når Norwegian nå legger opp til å restrukturere selskapet, så vil det bety at de kan ta del i denne kompensasjonsordningen., sier finanspolitisk talsperson Sylvi Listhaug.
