Ap og Sp vil øke minstepensjonen fremover, men sier nei til SV og Frps forslag om å heve den opp til EUs fattigdomsgrense.

Det ble klart etter at partienes gruppemøter behandlet et felles pensjonsforslag fra Frp og SV onsdag, skriver Aftenposten.

De to partiene var avhengige av å få med Ap på laget for å få flertall. På gruppemøtet vedtok Ap at de ønsker å trappe opp økt minstenivå med 4.000 kroner årlig fremover, i tillegg til de årlige trygdeoppgjørene, men de vil la Pensjonsutvalget avgjøre rimelig nivå i fremtiden. Utvalget kommer med sine anbefalinger neste år.

Frp og SV ønsket å trappe minstepensjonene opp til EUs fattigdomsgrense, som i dag ligger på rundt 247.000 kroner.

– Vi i Ap er glade for at det er en vilje i Stortinget til å øke minstebeløpet i folketrygden, men hva som skal være det endelige nivået, må sees i sammenheng med andre elementer, sier Aps pensjonspolitiske talsperson Lise Christoffersen til NTB.

Heller ikke Sp vil binde seg til EUs fattigdomsgrense, ifølge Aftenposten.

Frp: – Avslørende

Frps arbeidspolitiske talsmann Erlend Wiborg er skuffet.

– Det at Ap og Sp synes det er greit at pensjonister i Norge skal leve på en pensjon under fattigdomsgrensen, er veldig sjokkerende, men også avslørende, sier Wiborg.

Christoffersen sier endringene har så mange implikasjoner at de ikke kan gjøres uten en grundig utredning.

– Det er blant annet veldig tett knyttet til sliterne i arbeidslivet og om de skal ha mulighet til å gå av med pensjon ved fylte 62 år. Hvis minstepensjonen blir for høy, kan de se langt etter det, sier hun.

Årsaken er at dersom minstepensjonene løftes opp til EUs fattigdomsgrense, viser beregninger at en yrkesaktiv må ha tjent minst 750.000 kroner årlig i 40 år for å ha rett til å gå av med tidligpensjon med dagens regler.

Ap er også redd for at forskjellen mellom yrkesaktive og minstepensjonister blir for liten dersom minstepensjonene økes.

– Det er viktig for oss at yrkesaktive skal være trygge på at de har noe igjen for egen opptjening og ikke ender opp som nullpensjonister eller minstepensjonister, sier Christoffersen.

Utregninger som Arbeids- og sosialdepartementet har gjort, viser også at det vil gi merutgifter på rundt 12 milliarder kroner i 2030 og 46 milliarder kroner i 2050 dersom minstepensjonene blir løftet til EUs fattigdomsnivå.

Flertall for ny regulering

Ap støtter imidlertid det andre hovedpunktet i forslaget fra Frp og SV om å innføre nye regler for årlig regulering av pensjonen slik at pensjonister ikke går i minus når andre går i pluss.

Det innebærer at man skal slutte å underregulere dagens pensjoner med 0,75 prosent og isteden gå over til å regulere pensjonene med et gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst.

Ap har foreløpig ikke konkludert når det gjelder de andre punktene i Frp og SVs forslag. Dette gjelder blant annet om pensjonistene skal få forhandlingsrett i trygdeoppgjørene og få delta i Teknisk beregningsutvalg (TBU).

De rødgrønne partiene prøver også å få med Frp på å innføre pensjon fra første krone i privat sektor og gjeninnføre skjermingstillegg for uføre.

Frp har så langt sagt nei til å gjeninnføre skjermingstillegget, men har ennå ikke konkludert om pensjon fra første krone, men er skeptisk.

– Vi er villige til å diskutere alt som kan bidra til å bedre pensjonistenes situasjon. Men det å påføre norske bedrifter ekstrakostnader i milliardklassen nå som de sliter med å overleve, vil jeg advare mot, sier Erlend Wiborg.

(©NTB)