Jonas Gahr Støre ønsker seg Ap, Sp og SV. Sp vil holde SV ute. Ap kan danne regjering alene. De parlamentariske mulighetene er mange etter årets stortingsvalg.
Gjennom valgkampen og så lenge det har virket svært trolig at venstresiden skulle få flertall i valget, har det vært snakket om to regjeringsmuligheter: den gamle rødgrønne trioen av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, og SV, eller en ny konstellasjon med bare Ap og Sp. Ap-leder Jonas Gahr Støre har imidlertid snakket med alle sine fire kolleger på venstresiden etter valget.
Ap, Sp og SV er Jonas Gahr Støres foretrukne alternativ, og det mannen som trolig blir Norges neste statsminister, i øyeblikket jobber for. Det blir en flertallsregjering med 89 av 169 mandater, et klarere flertall enn Jens Stoltenberg hadde for samme konstellasjon i sine to perioder mellom 2005 og 2013.
Ap og Sp er Sp-leder Trygve Slagsvold Vedums foretrukne alternativ. De kom nær flertall på noen enkeltmålinger i vinter, men ville med valgresultatet blitt en uvanlig sterk mindretallsregjering, med 76 av 169 mandater. Den ville kunnet søke støtte hos Høyre, Frp, SV, eller en kombinasjon av de fire mindre partiene. Det er mindre klart om slik støtte ville kommet i form av en samarbeidsavtale eller fra sak til sak.
Oslo- og Bergensmodeller
I begge Norges største byer sitter i dag Arbeiderpartiet i byråd uten Senterpartiet. I Oslo er det Ap, MDG og SV som sitter i byråd, med Rødt som støtteparti. MDG foretrekker et samarbeid med Ap og SV, og Rødt-leder Bjørnar Moxnes har signalisert at hans parti gjerne vil ha en samarbeidsavtale med Støre, selv om de ikke vil i regjering. Problemet med dette alternativet er at dersom Rødt tas med, har de fire partiene til sammen 72 av 169 mandater i Stortinget – langt unna et flertall.
I Bergen leder Aps Roger Valhammer et sentrumsorientert byråd bestående av Ap, MDG, Venstre og KrF, med støtte fra SV og Rødt. Støre har tidligere holdt døra på gløtt for et samarbeid med de to sentrumspartiene fra Erna Solbergs regjering, men det er vanskeligere å se for seg at det ville fått flertall fra SV og Rødt på nasjonalt nivå. Uansett mangler også denne regjeringen mandater: Selv med SVs og Rødts mandater i bildet, kommer man kun til 83.
Ap-mindretall usannsynlig
Et siste alternativ på venstresiden er at Arbeiderpartiet danner en mindretallsregjering alene. Dette er det lange tradisjoner for i Norge: I etterkrigstiden har Ap styrt i mindretall i nesten et kvart århundre til sammen. Dette er også et alternativ som har vært diskutert, innad i partiet.
Imidlertid er maktforholdene i norsk politikk endret siden sist Ap regjerte alene, i 2001. Da Jens Stoltenberg ledet en Ap-mindretallsregjering i 2000-2001, hadde partiet nær 40 prosent av stortingsmandatene og hadde mulighet for å søke støtte hos bare ett enkelt parti. Stortinget som velgerne ga partilederne å jobbe med på mandag, er det mest fragmenterte etter 2. verdenskrig. Det inneholder ingen muligheter for at bare to partier kan danne flertall sammen.
Solvik-Olsen luftet Høyre-Sp-Frp
Ap selv har bare 28,4 prosent av mandatene på Stortinget. Det vil være et parlamentarisk grunnlag som er svakere enn alle regjeringer i etterkrigstiden, unntatt Kjell Magne Bondeviks sentrumsregjering i 1997–2000.
De fire borgerlige partiene mistet til sammen 20 mandater på Stortinget og er nå definitivt i mindretall. Noen ser muligheter likevel. Flere Frp-politikere, deriblant tidligere samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen , bemerket i dagene etter valget at Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet til sammen har 85 mandater og kan danne et flertall. Dette er imidlertid neppe aktuelt for Sp, som har brukt store deler av valgkampen på offensiven mot nettopp Høyre og Frp.
(©NTB)