Kraftig vekst i utbygging av havvind bidrar til en nidobling i etterspørselen etter havareal innen 2050, viser DNVs rapport «Ocean's Future to 2050». Rapporten anslår at havvind vil kreve et areal tilsvarende Italias utstrekning i 2050. Veksten vil være høyest i regioner med lange kystlinjer og der det idag er lite utbygget vindkraft. Etterspørselen etter havareal vil vokse 50 ganger på Det indiske subkontinentet, 30 ganger i Nord-Amerika og fem ganger i Europa.

Dette er første gang DNV legger frem rapporten «Ocean’s Future to 2050», som er en helhetlig prognose for den blå økonomien. Rapporten dekker en rekke områder; som mat, energi, skipsfart, turisme, avsalting og arealplanlegging.

Den blå økonomien endrer seg radikalt når investeringene i olje og gass synker og fornybare energikilder tar over. Kapitalinvesteringene i offshore olje og gass reduseres fra ca 80 prosent av den blå økonomien til 25 prosent innen 2050. Havvind vil tilsvarende øke sin andel til 50 prosent av havinvesteringene. I absolutte tall vil den blå økonomien bli mindre kapitalintensiv fremover på grunn av reduksjonen i olje og gass.

Mot 2050 blir den blå økonomien stadig sterkere i Asia, og Kina vil stå for mer enn en fjerdedel av investeringene innen 2050. Dette skyldes i hovedsak utbygging av havvind og marin akvakultur.

– Den blå økonomien går inn i en periode med større forskjeller mellom sektorer og regioner. For øyeblikket er det land med olje- og gassressurser som har høyest inntekter fra havet. Med avkarbonisering og den fornybare tidsalder, kan flere land ta del i den nye, blå økonomien, sier Remi Eriksen, konsernsjef i DNV.

Maritim sektor påvirkes også av endringene i den blå økonomien. Etter mange år med høy vekst, vil handelsflåten bare vokse 35 prosent til 2050 på grunn av reduksjon i olje- og kulltransport samt endringer i globalt handelsmønster. Cruiseindustrien fortsetter uten langsiktig påvirkning av COVID-19, og passasjerkapasiteten vil tredobles innen 2050.

Marin akvakultur vil mer enn dobles innen midten av århundret, og nærmer seg nivået for villfangst. Men sjømat (innlands og hav) vil utgjøre bare 9 prosent av den globale proteinetterspørselen i 2050. Total årlig villfangst (inkludert urapportert fangst) anslås å være 95 millioner tonn ved midten av århundret, noe som overstiger det som ansees som det maksimale bærekraftige nivået på villfangst.

Bente Pretlove, forskningsleder for hav i DNV, har ledet arbeidet med rapporten. Hun mener at havet vil bli en arena for et kappløp vi aldri tidligere har sett.

– Grunnere, kystnære farvann vil bli gjenstand for størst konkurranse. Selv med tverrsektorielt samarbeid og flytting av infrastruktur lenger til havs, vil dette bli en utfordring som vi må håndtere på en forsvarlig måte – ikke minst av hensyn til sårbare, omkringliggende økosystemer, sier Bente Pretlove.