Plastjegerne AS på Smøla har i samarbeid med Friluftsrådet Nordmøre & Romsdal inngått en avtale om å rydde skjærgården i Smøla kommune med hjelp av midler fra Handelens Miljøfond sitt "Rydd Norge" program.
Pengene kommer rett og slett fra plastposen du og jeg kjøper i butikkene. 50 øre pr pose går til Handelens Miljøfond sine "Rydd Norge" prosjekter. Målet er at 40% av norges strandlinje skal ryddes innen utgangen av 2023. Da behøves mange hender fremover og nettopp det medfører at om du vil, kanskje muligheten til å få en litt spesiell jobb.
Nye arbeidsplasser og økt næringsvirksomhet
Plastjegerne AS skal nemlig ansette 4 personer i fast stilling for å rydde marint avfall i Smølas skjærgård. En unik mulighet til å få oppleve tross alt skjønn natur som blir enda finere nå. I tillegg kommer innleid arbeidskraft på timesbasis. Det hører også med til historien at grunnet den kommende økte aktiviteten denne oppryddingen genererer, har det lokale spedisjonsfirmaet Brødrene Sætran AS som skal stå for transport av avfallet, måtte gå til anskaffelse av flere containere. Den delen av plasten som er gjenvinnbar går til firmaet Replast i Kristiansund.
I Møre & Romsdal er fire områder prioritert for rydding. Det er Smøla, Hustadvika og to områder på Sunnmøre som er utpekte satsningsområder. Primus motor i Plastjegerne AS har fra starten av i 2018 vært Mona Hegglund, opprinnelig fra Haugesund, som fikk med seg Sivert Holberg og realiserte prosjektet Plastjegerne AS.
Under en dugnad i 2018 administrert av Plastjegerne, ble totalt 86 tonn marint avfall samlet inn. Etter det er ytterligere mange tonn samlet og levert inn av ivrige frivillige hender rundt om i kommunen. Men det er dessverre mye igjen. Ca 800 tonn avfall er beregnet at vil bli samlet inn i løpet av prosjektets varighet.
Mona bodde en tid på Bali og det var da hun virkelig fikk sett hvor ille ting var. Alle bare kastet søppelet sitt der hvor det var enklest å dumpe det. Hun fikk ikke bare lyst til men følte hun måtte gjøre noe. Kjærligheten brakte Mona til Smøla og hun er også forøvrig kjent som grunnlegger av Nestekjærlighetshuset og ECO camp Norway på Smøla.
Sivert Holberg som er oppvokst på Smøla har siden tidlig barndom fartet rundt i Smølas skjærgård og sett hvor ille det etterhvert har blitt. Spesielt hva angår plastavfall. Både fra aktiviteter i egne farvann og fra fjernere strøk.
I fjor fikk Plastjegerne ytterligere tre eiere da Stephen Lervik, Ingrid Helene Karstensen Johansen og Stig Tore Roksvåg kom inn på eiersiden. Plastjegerne etablerer seg nå i leide lokaler på Ersneset hvor alt avfall vil bli brakt i land fra båter og sortert, før videre transport.
Enorme mengder plast - problemet må løses
Det er på det rene at om det ikke blir en forandring på hvordan alle på kloden ser på det med plast og avhending av denne, vil det aldri bli tomt for avfall i skjærgården.
En annen ting er jo at det avfallet man ser og som er kommet i land kan man forholdsvis enkelt fjerne. Mens de enorme mengdene som finnes i havet til enhver tid, utgjør et kritisk problem for alle arter på jorden. Oss mennesker ikke minst og vi har tragisk nok selv all skyld i det. Det er bare vi mennesker som kan gjøre noe med problemet også.
Mikroplast var for få år et lite brukt ord. I dag er det på alles lepper og det er dessverre også selve mikroplasten rent fysisk. Plasten spises av fisker, fugler og dyr. Det er funnet mikroplast i havsalt produsert de fleste steder i verden og i jordsmonn hvor mat dyrkes. Ennå er man usikre på hvor alvorlig det er for mennesker å få i seg mikroplast. Men at det er sunt tror vel ingen og før det blir til mikroplast medfører det store lidelser for fugler og dyr.
Alle husker vel hvalen som døde i 2018 på grunn av at magen var full av plastposer. Den er dessverre ikke alene. Både sjøfugl, fisk og dyr går hvert år en smertefull død i møte.
En fritidsfisker på Smøla fikk for ikke lenge siden en torsk med en avskåret tut fra en plastflaske i magen. Sånne observasjoner blir det dessverre flere og flere av.
Lykke til
Vi ønsker Plastjegerne AS lykke til med jobben og gratulerer med at engasjementet har ført til både sysselsetting og at natur og dyreliv får bedre kår. Men ikke glem at vi alle kan bidra. Ikke minst ved å unngå at plast havner i havet eller ute i naturen.