Regjeringen vil stramme inn igjen på drosjenæringen og blant annet stille strengere kompetansekrav. Høyre mener de vil gjøre det dyrere.
Forslaget blir om kort tid sendt på høring, skriver Samferdselsdepartementet i en pressemelding mandag.
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård mener Solberg-regjeringens «frislipp» av taxinæringen har ført til overkapasitet i byene.
– For ett år siden innførte forrige regjering nye regler for drosjenæringen. Det innebar blant annet et frislipp i antall løyvehavere, fjerning av behovsprøving og fjerning av krav om tilknytning til drosjesentral. Dette har ført til situasjon hvor det bare i løpet av det siste året er utstedt over 4000 nye drosjeløyver, noe som ser ut til å ha gitt en overkapasitet i byene, sier han.
Frykter svart marked
Han mener dereguleringen også har ført til at myndighetene har mindre oversikt over taxitilbudet og økt risikoen for svart virksomhet. De frykter i tillegg at frislippet gjør tilbudet i distriktene mer usikkert.
Regjeringen ønsker også at det fortsatt skal stilles krav til taksameter i drosjer. Den vil også å stille flere krav til drosjenæringen. Blant annet krav om kompetanse for løyvehavere, samt bankgaranti, krav om taklampe og registrering som drosje i kjøretøyregisteret.
Det har lenge vært kjent at regjeringen ville stramme inn for drosjenæringen. Det er imidlertid uklart hvordan de skal trekke tilbake de nye løyvene som allerede er utdelt etter at det ble enklere å få dem.
Høyre: Blir dyrere
Høyre, som ledet an i innføringen av taxireformen, mener regjeringen kommer til å skape monopoltilstander, økte priser og dårligere konkurranse.
– En reversering gir et dyrere og dårligere taxitilbud. En strengt regulert taxinæring vil ikke klare å tilpasse seg dagens marked, sier samferdselspolitisk talsperson Trond Helleland (H).
Han mener venstresiden løper ærend for taxiselskapene i Norge, og han mener regjeringens argumenter er tvilsomme.
– Samferdselsministeren bruker også dårligere tilbud i distriktene som argument, men taxirereformen omfattet bare de 33 største kommunene i Norge. I de 323 minste kommunene kan det fortsatt være enerett, sier Helleland.
(©NTB)
